Danmarks Breve

BREV TIL: Thormod Torfæus FRA: Arní Magnússon (1690-01-08/1690-01-15)

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. Bergen8.[-15.] januar 1690. Access. 8. Egenhændigt. Rødt laksegl. Med T.s påtegning: »Ao 90 aff 8. Januarii bekommit d. 3. Feb. fra Mons. Arendt Magnussøn, svarid d. 6. Martii med schipper Hans Lensmand boendis paa Christians Haffn i Kongins gade« samt en notits om Magnus-messe, svarende til den i T.s brev forekommende.

-Meddeler opskræmmende rygter om en stor reduktion, så at i Fyn og Jylland c. 200 bestillingsmænd skal være kasserede, at tolden i Norge skal bortforpagtes, Hans kgl. Højhed skal spise ved kongens bord, grevinde Moth og Hans Høj-Excellences indtægter nedsættes. Vil følges med amtmanden og borgmesteren til København. Har gennemlæst T.s medtagne udkast til Orknøernes historie på latin, kritiserer forskellige enkeltheder og lover sin bistand til arbejdets fremme. I et på grund af skibets forsinkede afgang tilføjet postscriptum kritiseres J. Hamus’ nys udkomne værk og gives en oplysning om Smalsarhorn og Bremanger (berigtiget i et senere brev). Better til T. forskellige litterære anmodninger (navnlig angående skjaldevers) og tilbyder sin hjælp ved alt forefaldende.

Arne Magnusson. II, 1.

2

s. 18 Welædle Monsr. Thormod!

Glædeligt oc lycksaligt nyt aar, stærstu þöck oc þienustu firir allt agiætt oc gott, hier passerar eckert nytt nema illt, ganga svo miklar rokur fra Kaupenhafn um so stora reduction, ad i Fyn oc Jyllande skulu vera Casserader i mot 200 officianter 1 , hvar af aller hier hristast oc skialfa, hrædandist ad þetta mune oc til annarra 2 na; romast, ad tollkisturnar hier i öllum Noregi skule nu forpagtast. Hans kongl. høihed, sem hingad til hefur halldet taffel firer sig sialfan, seigist nu firer minage skulld ad hafa flutt sinn duk og disk til hans Majest, bord; hvad um forminkun a Grevinde Mothis oc hans høi Exellentzis 3 indkomst hier romast, er ei langt um ad skrifa, sierdeilis þar þetta allt eru ennu ei nema lausar fretter, þo so ad amptmand Lindenow og Borgmeister Troiel reisa nu a föstudagenn bader heiman og meinast vilia ad Kiøbenhavn, oc filgest eg þar med. Min hosbond hefur firer nockru feinged assignation uppa landz-Commissarius Hiort, seiger hann nu til min, ad ei sie þar til ad taka hia sier ad so giördu, þetta er nu þad sierlegasta nytt. Sidan hefe eg skodad nockud i Orkneyinga sögu 4 . Hann vill hallda, ad þær kallest af þeim sama (qvisqvis fuerit) sem Orkahaugr; skule þad vera, syndist nær, ad þær hete Orkeyiar, enn hvadnær eda ur hvörre tungu eru þær first so kalladar? Hann segir, sem vist er og satt, firer Juvenalis oc Claudiani tider. Ecke höfdu Saxones þad gamla mal obrialad, þa þeir bigdu Orkneyiar, i hvorvel Fridþiofssaga nefner Herraud, Angantyr etc., þad vitum vær til viss; þad eru Norsk kappanöfn oc ecke Saxonisk, so mier er lited um ad argumentera af henne i so viktugum hlut, ad lingva Gothica, ͻ: Norvego Svecico Danica, hafe þar so snemma vered; nær synest, ef hönum so þoknast, ad þad Orkneyia nafn mune ur lingva Pictonum edur Anglo Saxonum dregid vera, löngu adur enn Norsker feingu þar fot inne, og hafe so vor lingva komed þar inn smamsaman med piratis og aliis inqvilinis oc so utrymt þa gömlu Saxonicam, sem þar ad visu synist firre ad hafa vered. þigg svar hier uppa med tid, einkum ef nockud þar uti forandrast skyllde, hvörs eg þo ei afise, J)vi hvör hefur sina meining. Ranalsa synist iafnvel ad s. 19 kunna vera Ragnvaldzey sem Rinarsey. I Cap. 14 stendur, ad Ottar Svarte giete um Rögnvalld Brusason i qvæde sinu um Olaf Helga; hvörnin kann þad ad vera? Rögnvalldr var lited af barnsalldri, þa Olafr fiell; þeirri visu hefi eg ovart gleymt, sem hier allegerast ur tveimur Membranis, villde giarnan hana fa, ef fietta er soleidis, confererada ur þeim badum. Citerast oc Capite 18 qvæde um Hakon Palsson og Magnus Helga; sie þad nockud annad enn nafned, mun Asgeir tilsia, ad su visa correct uppskrifest, þar eg hana (ef er) ei helldr observerade. Hvad dotter Eiriks kongs Eygoda og moder Eiriks kongs Spaka hafe heitid, hefi eg hvergi funded hia vorum; þæge giarnan vita, hvadan þad Ragnhilldar nafn teked er. Bid oc mier meddeilist ennu uppa ny frekare argument, ad author Orkneyinga sögu sie rebus gestis coævus eda nærri; hann svarar vel so sem fyrre, þad kunne ad siast af ordatiltækenu um miracula Haralldz unga; regero, þau kunnu ad skie mö[r]gum arum effter, a dögum scilicet authoris; eins talar Olafssaga Tryggvasonar um miracula Ste. Sunnifu, og vidar finst soddan ordtak. Þetta læt eg nu fara til gamans ad fa hönum nockud ad þeinkia þat firsta qvelld; þad er og betra eg opponeri þetta ofdiarflega nu enn adrer ohöiflega, effter þad bokenn er þrykt. Jeg villde Asgeir være so behialplegur oc sende mier i vor correct utskrifada þa visu ur Noregs kongatale Sæmundar froda i Flateyiarbok, sem agerar um greptran Hakonar Adalsteinsfostra, eg hefe forskrifad þar i eitt ord oc veit ei, hvernig vera skal. Eg skrifade Monsr. til strax firer Jolenn og bad, ef hönum ad meinfangalausu skie kinne, hann villde lia mier i vor med firstu skipum sögubrot af Birne Hitdælakappa; þar eru i heil hop visur, sem eg þirffte correct ad uppskrifa, og gleimdist þo. I appendicem Orkneiasögu sie eg vantar hier og hvar, sem eg skal trulega completera, so og kann sumt ecke ad standast, sem eg sie teked er ur þeim parte, sem Wormius edur einhver annar hefur kastad afftanvid Norsku chr., exempli gr. um Consecrationem Gilberti Archidiaconi Hialtlandiæ, sem þar refererast til annum 1265, enn hann var allareidu biskup 1263, þa Hakon kongr for vestur um hafed, og var vid hans dauda i Orkneyium, hun er vida so su goda appendix 1 . Sumstadar skil eg ei vel Orkneyia söguna, fyrr s. 20 enn eg sie þa Islendsku; þar vantar i ord hier oc hvar synist mier, sem ockur badum man hafa ifersiest, kann oc ei allstadar ad koma til retta med nöfnin, þaug eru a sumum mönnum hier med tvennu mote, so sem Flettas oc Fletterus, mun vera Fletter i Islendskunne, sodan er vidar, sem eg best kann ad giöra analogiam ur, þa Islendskuna sie. Hann setur og Dungalsbæis, hvar firir ecke Dungalsbæi (ɔ: in loco)? a nominativo bæus (bær). Item hefur hann vida in Rekavika, Hlaupandisnesa etc.; þad eru nomina habitationum oc skyllde vel setiast in Genitivo, ef h[ɔnu]m so synist. Eg helld nu loksins uppe, forsickrande hann uppa, ad þad eg kann vid þessa Orkneyia sögu edur hvad annad hans gloriæ edur gagni ad velificera, skal eg uppa tru oc æru ei omittera. Verande so framveigis, næst allra heilla og velstandz arnan til hans oc hans Dydædle kieriste,

2*

Welædle Seugnieur
Hans ydmygste tiener
Arne Magnussen.

s. 20 Bergen d. 8. Januarii Anno 1690.

P. S. Eg finn, ad Seugnieur hefur skrifad a laust blad afftan vid þa annala i 4to, sem eg feck hia honum, ad Haralldr harfagre sie fæddur a 8da are rikis Gorms Danakongs; eg villde mikid giarnan vita, hvadan þad er, þvi þad illustrerar æras bæde Haralldz og Gorms, þigg þar um eitt ord. Ionæ Rami scriptum 1 er nu þrikt i Christiania oc er hier til kaups, þad duger ecke riett mikit, gott være ad einhvörstadar irde minst med einu orde, hvadan þad er tekid, þad kinne ad skie i Orkneyia sögu, ef Seugnieur villde. Jeg tvifla ecki uppa, ad Mag. Niels skal senda hönum þad scriptum, annars sie eg þad er eins oc þad, sem hann til forna hefur. þad hann vill hafa forrettad þar nidri, sosem um zigneted edur annad soddan, þigg eg med brefsorde erindrist. Eg er ordinn handhafe ad Alexandri Magni sögu, sem Monsr. hefur til forna sied; þar i finn eg, ad Meistare Galterus hefur lifad skömmu effter Thomæ Cantvariensis passionem. Undarlega kiemur mier þad firer, ad hann skule hafa skrifad vitam Hrolfs Kraka, eingelskur madur sosem synist; i hvada male skyllde hann hana skrifad hafa? effter hvada documentis? til livörsþienastu? Ef þetta være satt, þa s. 21 er hann elldre edur iafn gamall Saxoni; hvör veit, nema hann hafe lifad i Danmörk og i saa maade skrifad þenna þvætting in gratiam Danorum effter firersaugn einhvörs Islendsks, alika oc Ailnothus hefur giört um Ste. Knut. Smalsarhorn er ecke a Brimangri, sem Oddur Munkur segir; þad er i Nordfirdi a eirnri ei, sem nu kallast Hornil, 1 milu fra Berlu, enn Brimangr liggur utbetur ad hafenu. Hann lætur mig vita, hvar Solundir (eiar) liggia, eg man ei, hvört þær eru nærre Þrandheimi edur ei. Þetta blad er upphallded til ftess 15. Januarii, a hvörium eg reise i Jesu nafni hedan fra Biörgvin ifir land. Adieus!

Hr. Christian Hegelund, hans kieriste oc broder beder ieg flittigen maatte saluteris med tacksigelse for sidste accommodament.

Welædle oc Welbiurdig Thormod Torfvesen
Kongl. Majest. Historiographo
tienstligst a Stangeland i Carmsund.