Danmarks Breve

BREV TIL: Arne Magnusson FRA: Thormod Torfæus (1690-07-17)

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 17. juli 1690. AM. 283, fol., bl. 65—68. Ásg. Jónssons hånd.

Er dagen forud kommen hjem fra barsel, er tung i hovedet af vin efter tre dages svir og må nu i 8 dage þønitere. Gennemgår enkeltvis A. M.s breve fra 21/12 89 af og besvarer dem þunkt for þunkt, særlig de deri fremsatte kritiske bemærkninger til Orcades. Hvad angår anmodningen (af 3/4) om at fjærne det fra Friðþjófs saga og Orvar-Odds saga i Orcades oþtagne og betragte disse sagaer som fabler, vil T. betænke sig og først skrive til en þræst i Sogn og foresþørge sig, om nogen tradition knytter sig til skueþladsen for Friðþjófs saga, som ikke forekommer ham mistænkelig; Örvar-Odds saga støttes ved stedlig tradition. Nærer betænkelighed ved at henføre Jötunheimar og Risaland til fablernes verden. Beder A. M. þrivatim forfatte en traktat om, hvilke sagaer bør holdes for autentiske og hvilke forkastes. Desuden et og andet om tidligere berørte privatforhold og om Brockenhuus. Fremhæver, at Moth har ord for at være velvillig og ligefrem, endog mod sin tjæner Mr. Lerche.

Thil Arna Magnuss. aff 17. julii. Carissime amice!

Jeg kom nu i giær fra barsel, kunni þer nærri geta eigi muni mitt hofud rett standa, þvi eigi er vinid or hofde; i þria heila daga hellt eg þar ut, i atta vænti eg mer at pænitera. Nu svarast uppa ydar bref och fyrst uþa þad af 21. 10br., at brot af Byrne Hytdæla kappa sendist med; nu upa þad aff 8. januarii: «

fyrst um Orkneyia nafn, sem jeg hefi fyrr svarad, at leingi fyrri er þad nafn enn fra a° Xti 449, þa Anglosaxones fengo fyrst sitt nafn og komu i Eingland, enn blandada gotischa lingvam munu þeir hafa hafft, þo Romani hafi intercalerat vocalem, enn þo þær hafi heitit Orknaeyar, þad er genitivus þluralis af örk og contracté Örkeyar, og þar af Romanorum Orcades; hefdi hann af annari tungu betri etymologiam, væri betra ad disþutera. 2. Hvort Ranalsa er Rognvaldsey eda Rvnarsey, þa kann hann at setia badar meiningar, eff hann vill. 3. At Ottar svarte muni eigi hafa kunnad at qveda um slagid a s. 47 þetlandzfirde, siþan hann qvad sina draþo Sanct Olafi lifanda, er vist i þeirri draþo, enn hann kunni hafa gert adra, enn hvort er likligra, at Þorgeir Havardsson hafi verit i exþeditione med Rognvalldi Br[usa]syne, sem þo visa Þormodar Kolbr[unar]skalds vottar, verdur þad hafa verit, fyrr enn hann var 10 vetra og kom thil Sanct Olafs, þvi þeir hafa latid þa veniast vid unga og hafa nafn firir þad, so sem siast kann af Olufum Trygva og Haralldz sonum, og set eg þad þvi inn i Rognvalds sogu, sidan visann er thil, en þessa Ottars svarta visu finn jeg hvorgi jeg hafi citerad i coþie af þvi jeg hefi til baka eda i originalnum standa, enn þer vænist jeg hafi citerad II membranas. 4°. Um qvædi sem er gort um Hakon jarl og Magnus jarl, þa er þad citerad og lika i Magnus Eya jarls sogu, sem þer sendud mer, hvorgi innfært, 5. Nafn þeirrar Ragnhilldar jeg hefi þar innfært man jeg eigi, hvar jeg hefi tekid, jeg man jeg tviladi um þad och fann þad þo einhvors stadar. Nu finn jeg Ottars svarta visu af tveimur membranis och er sva citerud »Rognvaldur son Brusa var austr efftir med Olafi konge; hann var allra manna fridastur, harid mikid og gult sem silke, hann var snimma mikill og sterkur, manna var hann gerviligastur bædi firir vitz sakir og kurteisi; hann var lengi sidan med Olafi kongi. Þess getur Ottar svarti i draþo þeirri, er hann orti um Olaf kong: Gegn, eru þer at þegnum, þiodschioldunga godra halldit hæfft a velldi, Hialtlendingar kendir; engi varþ a jordu ognbradr, adur þer nadu, austur, þa er eyom vestan, Ynglingr, und sic þreyngvi.« Jeg hefi fylgt þeim, sem citerad hafa och schrifad soguna, enn efnid er þo honum eigi sva mikid til lofs, sem sa er soguna hefur gert helldur. 6°. Frekara argument um scriþtores historiæ Orcadensis och rerum gestarum synchronismum finn jeg eche, er echi helldur mikid angelegid; þeir meiga trua þvi sem vilia, jeg trui þvi. 7°. Visu ur K[onun]gatali seigist Asgeir hafa sent. 8°. Um Biorns Hitdælakaþþa sogu er svarad. 9°. Um at vanti hingad og þangad i Orcades, þar trui jeg ydur til efftir loffte, der findis heel haab udi Arild Hvitfeld editione in folio þaa 830, 874, 75, 880, 89, 890, 91, 908, 909, 910, der bisþen af Orknoe bleif fangen 912, 13, 14, 15, 1274, i dend anden tomo þ. 49, 486, 549, 686, 728, 735, 761, 772; nu vantar og þad ad indfæra, sem stendur i Hirdschra 14. caþ. Um Magnus Gilbertss. Orkneya jarl anno Xti 1267 a fiorda ari rikis Magnusar kongs (sem i editione Latina er forþrycht), hann þichir mer vera Magnus s. 48 Gibbonss., þvi tidinn stemmer yffer eins, enn þa contract finn jeg hvorge, þer munud þo effterleita. 10°. Magnus Eya jarls messa firir jol, at vera logtekinn a Islande a° 1326, kann at siast af sogu Magnusar Eya jarls sem þer sendud mer. 11°. Ad nochud se corruþt, serdeilis þad sem ur Vorms Chronic, se tekid, e. g. um Gilbert archidiachon Hialtlandiæ, sem jeg hefi sett væri consecreradur a° 1265; jeg finn þad eigi i Vorm og veit eigi, hvadan jeg hefi þad tekid, enn annalarnir hafa þad rett; allt þetta remitterast ydar forsia. 12. Seigist sumstadar ei schilia Orkneyia sogu og nofninn; mun nu lagfærast, þar islendschann medsendist. 13. Nomina locorum propria ad setiast in genitivo, so sem habitationum Rekavika, Hlauþandis nesia; jeg finn vel i Bangio observationem VII 1 ad regulam oþþidorum nominum þroþriorum, þar talar hann um majorum locorum þroþriorum, so sem regionum og insularum, og seigir þau megi setiast in genitivo; enn finni þer þad licitum um habitationum nomina, þa er þad vel, enn Hlauþandis nes synist echi habitationis, helldur þromontorii nomen; þetta remitterast och ydur. 14. Ad jeg hafi schrifad a lausann þaþir Har[aldr] harfagri se fæddur a 8da ari rikis Gorms, hefur verit min eiginn gissing, efftir annalum, sem segia Gormur hafi komid til regeringa a° 840, och vulgar meining, at Har[aldr] se fæddur a° 848. 15°. Um Rami scriþtum ad minnast a i Orkneya sogu, þad hefi eg ydur sent. 16°. Um Ga[l]therum at hafa schrifad Hrolfs kraka sogu; kann vel vera effter ydar meining hann hafi verid i Danmorch, vid Saxonis tid hefur hann lifad, þvi þad synist sa sami, sem var aþaris in Synodo Lateranensi a° 1215, og helld jeg af ydar conjectur þar um, at hann mun hafa verid bedinn at schrifa hana og þad uþa latinu; i bibliunne hefur hann verit best lesinn, þvi dichtar hann sva mikid i Alex. Magni sogu um begraffvelsis þrocess hans drotningar, sem allt atti at vera tekid aff bibliunne. 17°. Um Smalsarhorn þacha jeg underretning. 18. Um Soleyiar 2 hvar liggia, hefi jeg eigi rettfundit, nema ligge firir Norfirde, vil þo erkyndige mig betur. Nu er svarad uþa alla þosta i þvi brefi. I brefi af 25. januarii er echert, nema underretning og revocatio erroris um Smalsarhorn. I þvi brefi af 8. martii lofar hann at erindra Sofren Vestess.; jeg s. 49 tek þad med þochum. Nu komum vid thil þess stora breffs af 3. aþr. Þar uþa er svarad þann 10. junii och sendt til Bergen med Her Christens folch 1 ; schal þo enn svara: 1°. At þer lofid at lata utschrifa þad jeg begera; þychist þer eigi fa islendscha til och lofid sialfir at schrifa, och þad þer finnid her och hvar innann um þrychtar bækur; þetta er allt velgiort, og kem eg snart til at þurfa allz med, enn serdelis af Inga Bardars. og Guttorme Sigurdars., Arna biskuþs sogu; þer munud og lata mig vita, hvad fengid hafid i Jullandi. 2. Um chronologias ydar Har[alds] harfagra og annara; þær þacha jeg, þar er god illustration, enn þær liggia nu, til jeg tek til at revidera, enn þad mun eche schee a þessum vetri, þvi jeg vil sia, hvad vidt jeg kann at koma framm, sidan hefi jeg kun eitt omakid, revidera allt, og er þad noch. 3°. Þer bidid mig at þroclammera Herþiofs sogu 2 og Örvar Odds firir fabuler och taka þad burt ur Orkneyia sogu, þvi þær sþilli sogunni; þar um vil eg betheinkia mig og fyrst schrifa til Mag. Iffuer þroffst i Sogn og erkyndige mig um loca, sem þar citerast, sva sem Baldurshaga og onnur platz, um þa tvo hauga Bela og Þorsteins, om einginn relation er hia posteritatum (!) um þetta; ellegar se eg eigi fabuleux udi Fridþiofs sogu, og þeirra born og barna born schrifast mikid um i Gotrekssogu, og Vikar kongr er Saxoni och þrioribus seculis notissimus, stemma og genealogiæ þessara allra; eins vid Nors afqvemi ofan fra, þo þeir ecki nefnist i hans ættartolu; enn þo Þorsteins Vikingssonar saga se full med fabulas, þa visast af ættartolunne, at hann hafi til verid; slikt hid sama er um Örvar Odd og Angantyr, þa nefner Saxo, og sa stori haugur a Samsey er monument; fabulas or þessu at burttaka ber mer, enn echi at segia þeir hafi echi til verid; bædi heitir jorden enn nu Berliod, til er Faxatiorn, og veit folchid af somu relationum, þvi er illt at neita ollu um þa, enn at amþutera alla lygi er jeg ferdugur, læt þo beroe, til svar fæ fra Sogne. 4°. At þrams [ɔ: Þrasnes] sie Caþe d’Ortegal; kemur echi yfer eins med kaassen i Orkneyinga sogu, þvi þetta liggur i Gallæcia, enn þeir komu þangad sidan, eigi kann heldur Nerbon vera i Gallia Narboninsi, her um bid eg ydur at hafa gott inseende. 5. Um Ottar svarta, 6°. Um Ragnhildar nafn, 7. Magnus Eyiaj[arls] messo; er nu s. 50 svarad. 8°. Kerlingaland; þad nafn seger Æneas Picolomineus 1 Carolum Martellum at hafa gefid þeirri þrovincia mellum Ligerim og Seqvanam, sem adur hel Gaudiana, enn Siffridus þresbiter 2 segir Francia heite uþa teutonisch sþrog Kerlingen og seger keisar Valentinianus, sem lifdi anno Xti. 419, hafe lofad þeim, sem ynne Alanos, immunitatem a tributis i tiu ar; sidan hafi Teutones delerat Alanos og kolludust sidan Franci, sem Carolus Martellus divideradi i tvo þarta og kalladi þann þart Franciam, sem Seqvana og Ligeris renna uti og Gaudiana het et incola[s] Francigenas, id est Francis genitos, et in teutonico idiomate Cerlingen, enn þann þart, sem Rhin rennur i, Franconiam incolasqve Francos; þetta hefi jeg innfært, þar jeg schrifa um Kerlingaland. 9°. Hvar þad se, at Hakon, madur Margretar, kallist rex divinus; sva schrifar Æneas þicol[omineus] um hann de statu Evroþæ sub imþeratore Friderico tertio caþ. 25: »In hac terra þatrum nostrorum memoria (agit de Dania) Voldimarus regnavit in Svecia, Magnus Aqvinus in Norvegia, qvem ferunt divinum fuisse hominem, miro provincialium hominum amore atqve obseqvio 3 cultum, huic conjux Margareta fuit Voldimari filia, ex qva natus Olafus patri succedens, brevi temþore vita functus regnum matri reliqvit.« 10. Um Nordura; at jeg hali adur sellt, er echert um; biodit sra. Sigurde a Stadarstad hana til kauþs, þad mun hann gefa firir hana, sem hun er sett firir. 11. Ad radfæra ydur um ydar eiginn dont; er sched i tvennum brefum. Fogeden her sagdi mer heradsfogederi væri nu god i Sellandi, þvi fleiri væri logd saman; hans fader var heradsfogedi; prestakoll væri þar eigi so god; echi visse hann schrifara platz her; schrifa schal eg thil Bergen um anslag uþþa þad eda annad, enn sagt hefi jeg mina meining. 12. Um hattsilche thil Asgeir; þar hefir hann beschein um. Nu er uti svar upa þad bref. Seqvitur af 23. ejusdem: 1°. Um Brochenhus; renterischriffari Bentzon schriffer mig thil en af de Gedder haffer indløst hans gaard; hand fich 900 rd. effter sin broder og nogle gamle gevehr, resten intet, holder and om thieniste i Bremen under Svendschen, saa gierne maatte agtis, hvor hand var, och jeg kunde faa det at vide. 2. Um þad jeg hafi ord af þrisinum; adur svarad. 3. Um Nordura; er svarad. 4. Vexsel sendist til s. 51 pappiret. 5. At hann eigi hefur talad vid Moth, er under, efftir sem hann er so litilatur, at bædi lætur hann sinn þienara Monsr. Lerke schrifa honum til, og med sama þosta schrifar hann honum sialfum thil. Monsr. Lerchis bref hefi eg seed, og citerar hann þar uti sins herra svar etc. 6. Verid vel 100 gang hia Vorm; jeg þacha þar firir, bid, gangid sva lengi, þar til erud exþederader. 7°. Besvering at anmoda Benzon och Jacob Sofrinss. med bref med þostinum, um Sofrin Vestiss. um document; veit jeg þetta eru besveringar storar, einusinne at forsækia hia rentuschrifurum, tidum hia Sofrin. 8. Exþlicatiu nochra orda sem aulfær, gagl, hvirfings drychiur, hlirbirt, festur, malasþiot þacha jeg ydur, þad er allt gott, enn Jotunheima haldi þer ens fictum, og hvorgi nema i ligasogum, þa er Hervarar saga ein af þeim, sama ma og vera um Risaland, þo nefnir Landnama Dagstygg Risa kong i Ættslettuhamar 1 En schal su chimæra vera innfærd i Eddu af ongu tilhæfi? Giarnan sæi jeg þer villdud privatim giora einn litinn tractat um allar sogur, hvoriar schuli halldast firir authenticar edar þlane rejicerast, hvoriar sustenterast; þvi i þeim bestu sogum finnast margar fabulæ. Þann tractat her madur ad þræmittera historiunne, hvad madur schrifar, enn valla mun hann gorast i stuttu mali. 9. Johannis historia; jeg veit eigi, hvort þad er Norscha Chronica; hafa villda jeg, ef gagn væri i; enn gleimt hafi þer Svenone Aggonis og Ogygia Roderici o Flaherty 2 , jeg hefi verid um ad fa hana, enn folch helldur her echi ord; þer munud þo sia, hvad þar ur þarff i Orcades ad setia. 10. Nær Nidaros var bygdur, komum vid yfir eins. 11. At echi schilied, hvad Schallda heitir; þad er seirne partur Eddu, och minnir mig echi betur enn þer segdud mer hon hefdi annad nafn enn Schallda. 12. Eddu og þad pacqvet med sendud och Sþeculum juris Saxonici hefi eg fengid, þacha aludlega, og er þar um schrifad i fyrra breiffve. 13. Um Þorleiff Jarlaschald, 14. Erlend Himalda; segist Asgeir hafa schrifad. 15. Lofad um Orkneyinga sogu at sia til; þacha jeg enn nu, so och 16. firir trutt advarsel um caþeren. Exþlicit hæc eþistola. Seqvitur 7ma ef ultima: 1. Þachast þar firir frettir, þo faar seu; 2. firir underretning um Slesvik i Englandi, sem obrygdanlega er Slesfort, þvi hun s. 52 liggur langt firir nordan Lundun, og nordur a hun at liggia; um svendschu konga sendi jeg enn echi, er þad efftir langfedgatale, þvi jeg hafdi þad þa echi, mun och þurfa corrigerast, sem allar þær genealogiarum chronologiæ; jeg ætladi jeg mundi meir hafa schrifad um þa enn þetta, enn eg finn þad echi; finni jeg þad, schulu þer fa þad; um Seriem historiæ minnar, ad testamentera ydur, vil jeg hvorchi lofa eda affsveria, deye jeg fyrr þad er eche illa bodit. Adieus.

Arne Magnusson. II, 1.

4

4*