Danmarks Breve

BREV TIL: Thormod Torfæus FRA: Arní Magnússon (1690-08-06)

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København6. avgust 1690. Access. 8. Egenh. Marginal-henvisninger med T.s hånd.

Har tilskrevet T. fast utallige breve uden at få svar og har nu ingen nyheder: Luxdorþh er i samme unåde, Moth så enevældig, at det er til liden glæde for somme; kan ikke skaffe dokumentet fra Vestersen og intet udrette angående Orcades hos Worm. Nævner nogle tidligere sendelser til T. af bøger og afskrifter. Derefter udførlig berigtigelse at den i brevet af 3/4 givne norske kronologi og redegørelse for denne þeriodes tidsregning (trykt i dansk oversættelse af J. Erichsen i Jon Loþtsøns Encomiast s. 47—53). Bringer sine tidligere anmodninger i erindring, beder om udskrift af et kongesaga-citat og s. 57 udfyldning af lakunen i Sæmundar Edda. Fra irske kilder er ingen oþlysning til saga-litteraturen at hente. Bartholin beder hilse, men er i disse dage uþasselig.

Seugnieur!

Eg veit nu snart ecki tal uþþa þaug bref eg hönum tilskrifad hefe, enn med stærstu forundran dag fra degi vænti effter brefum og fæ einginn, kann ei uþþgrunda, hvad þvi velldur. Nu læt eg þetta blad þo lest reka, oskande ad eitthvad svar ved leilighed fa kinne, sem og þad hans godvilie mier til forna heitid hefur, item resolution uþþa eitt og annad, sem eg i minum blödum hann um consulerad hefe. Hiedan er eckert friettnæmt ad skrifa, Luxdorph er i sama degradance, Moth er sem allvalldr, hvad so vítt naer, ad sumer ei ifir fagna. Öngvan hlut giet eg giört vid documented hia Vestersön, er og ordinn radalaus um Orcades hia Worm, þad varer so leinge; være gott hann sialfr Worm tilskrifade og beidde hann þar med ad hasta. Saxensþiegel og Magnuss Eyia Jarls sögu, item framanaf Knytlinga sögu sendte eg med minu sidsta brefe, enn þessu filger Jens Maartensens Chronic. Norveg., sem eg so illa conditionerad matte kauþa firer 1 Rixdler. Su Sigmundar Brestissonar og Haralldz Harfagra Chronologia, sem eg sidast i minu brefe skrifadi, er galin, sem eg nu sidan sied hefi, og er nu um Sigmund soleidis ad skrifa effter minne suþþutatione: hann er fæddr 967, 976 er hann 9 vetra, missir födur sins og selst Hrafni, 977 er hann 10 v[etra] gefinn laus af Hrafni, 979 12 vetra kemr til Þorkels þurrafrostz, 985 18 vetra fra Þorkeli til Hakonar J[arls], 986 berst hann vid Randve, 987 giörist hann hirdmadr Hakonar, Þorkell þurraf. færdr i svknu, Sigurdr heriar a Svia og berst vid Vandil, 988 vidureign Sigmundar og Haralldz Jarnhauss, 989 hefur Sigmundr 22 ar, fer til Færiea, dreþur Össur, 990 fer Sigmundr til Noregs, Þrandr verdr alftrreka, 991 Sigmundr til Færeia, fær eirn þridiung af födurbotum, fer til Nor., gifftiz Þnridi megin eckiu, med henni til Færeia um haustid; 992 fær Sigmundr annan 1/3 födurbota, fer til Nor. og afftr til Færeia; 993 fer Sigmundr til Noregs, er med Hakoni Jarli um vetrin og i Jomvikinga bardaga effter Jolin 994. Þad hefur alltid villt mig, ad eg hef refererad Jomsvikinga bardaga til initium anni 995, enn þad er galt, hann hefr vered circa initium anni 994, kann ekki feil ad sla. Þetta meina eg muni fast standa um Sigmund. Um Haralld harfagra er so mikil confusio, s. 58 ad eg ei veit ad reida mig þar frammur. Þegar eg sie Noregs konunga tal Sæmundar froda, sem stendr i Flateiarbok, finn eg þar þessa chronologiam: Haralldr Harfagri verdr kongr 852, rikir 73 ar, deir 925, Eirikr blodöx rikir 2 ar effter födur sinn, landflæmist 927, Hakon godi 26 ar, fellr 953, Har. grafelldr 9 ar, fellr 962, Hakon J. 33 ar, dreþinn 995, 01. Tryggvason 5 ar, deir 1000. Þessum reikningi um Haralld filgir Comþendium Chronici Norv., sem hier er a academiesins bibliotheci 1 , og þvilikt annad hia hönum þar uþþi, sem segia, ad fra dauda Harallz harfagra og til uþþhafs rikis Harallz Hardrada (sem þesse comþendia, med Sæmundi i firrnefndu Noregskonunga lali, referera til 1047) hafe lidit hundrad tolfrædt og 2 vetr. Sama Calculum seger og Theodricus ad Islenskir hafi kient sier um upphaf rikis Harallz Harfagra, og er þesse Theodrici reikningr: Haralldr harfagri verdr kongr 852, rikir 70 ar, deir 922; Eirikr Blodöx rikir 3 ar, fer ur landi 925; Hakon godi rikir 25 ar, deir 950, Haralldr grafelldr 12 ar, deir 962 (eins og Sæmundr segir), Hakon J. 30, deir 992, Olafr Tr[yggva]s[on] 5 ar, deir 997; Eirikr J. rikir 15 ar, fer ur landi 1012; Hakon Eiriksson rikir 2 ar, tekinn af Olafi Helga 1014; Olafr Helgi rikir 15 ar, deir effter reikningi Theodrici 1029. Enn þar firrnefnd Comþendia segia, ad Haralldr kongr og Otto keisari hafi barist a þrettanda ari rikis Hakonar J. (hvör bardagi efftir allra reikningi inciderat in annum 988), er ad skilia Haralldr grafelldr hafi daed 976, so sem og flestir setia, enn Hakon Adalsteins fostri er elfter þeirra reikningi dreþinn 953, þar þaug eins og allir adrir lata hann hafa regerad 26 ar, og Eirik Blodöxi 2 ar; vill þa Haralldr Grafelldr hafa rikt 23 ar, nema (hvad og truanlegra sinist) þessarra Comþendiorum Chronologia sie saman hriþsud af mörgum, og hafe sa comþilator ecke agtad, ad þær i sier sialfum være contrariæ, þvi hvörgi finnst, ad grafelldr hafi so leingi vid stiornina vered. Snorri Sturluson sinesl ad accordera med langfedgatali i þvi, ad Har. harfagri sie kominn til rikis 860, hafe rikt 73 ar, daed 933, Eirikr rikti 2 ar, hafi fared ur landi 935, Hakon Ad. fostri 26, daid 961, Grafelldr 15, daid 976; Hakoni sinest Snorri ad eigna 19 ar, so hann sie daudr sem vist er 995. Are frodi i þvi chronico Norvegico, sem hann hefr s. 59 skrifad, hefr sett uþþhaf rikis Haralldz til 862, annos regni 70, dauda hans til 932; hafi hann nu reiknad Eiriki Blodöxi 2 ar eins og adrir og Hakoni 26, þa vill Hakon verda sleiginn 960 (hvöriu sinest ad hafa filgt sa galde Olafssögu skrifare, sem first lioslega reiknar Haralld vera kominn til rikis 862, hafa rikt 73 ar, et þer conseqvens daudan 935, Eirik hafa rikt 2 ar og Hakon 26, oc þer conseqvens daudan 963, oc seger þo sidan, ad Sigurdr Jarl hafi vered dreþinn 2 vetrum effter fall Hakonar, og þa hafi Hakon J. vered 25 ara, enn 58 þa hann var dreþinn 995, og hafi lidid 33 ar fra draþi Sigurdar til fallz Hakonar Jarls, so Sigurdr vill þa vera brendr 962. NB. Flateyiarboc segir, ad 13de vetr rikis Haralldz harfagra hafe vered annus X-i 864; þar hafa allar adrar Olafssögur 874, sem og riettara er og sialf Flateyiarboc audsiner, þar hun seger, ad nefndr annus X-i 864 hafe vered 4 vetrum effter fall S. Edmundi, sem þindist 870). Haralldi Grafelldi tileignar Are frodi 15 vetr, verdr hann þa effter firra reikningi sleiginn 975. Seqverar þa, ad Are hafe halldid Hakon J. hafa rikt 20 ar, þar hann ufeilbarlig er dreþinn 995 um haustid. I imsum flockum sinest ad hafa vaded sa, sem hefur giört þa chronologiu, sem stendr i þættinum af Halfdani Svarta i Flateyiarboc, hvör soddan er: Haralldr verdr kongr 862, riker 73 ar, deir 935. Eirikr rikir 1 ar (og þad annad, sem ofridr var a mille Hakonar og hans), fer ur landi 937, Hakon 26, deir 963, Haralldr Grafelldr 12 ar, deir 975, Hakon J. 20, deir 995. Enn þar Annalar vorer setia uþþhaf rikis Harallz til annum 858, er komid þar af, ad þeir hafa reiknad uþþad, fra anno 995, Hakoni Jarli 20 ar, Haralldi Grafelld 15, Hakoni 26, Eiriki 2, Haralldi harfagra 73. Enn þad kann ei hvörtveggia ad standast, þvi þeir, sem eigna Haralldi harfagra so mörg ar, minka þaug annadhvört a Haralldi Grafelld eda Hakoni Jarli. Allra galdastur er Oddr Munkr, hann seigir fra uþþhafi rikis Haralldz harfagra til annum 996 (sc. þa hann seger Olafr Tr. son hafi fared vest[r] um haf) hafe lidit 148 ar, vill þa Haralldr harfagri vera kominn til rikis 848. Haralld Grafelld seger Landnama, þag. 175, ad vera dreþinn 976, hvöriu Olafssaga Tr.s. samhliodar, þar hun seger Olafr Tr.s. hafe vered VII vetra, þa Haralldr var dreþinn (þar hefr Flateiarboc uden tvil corruþte VIII vetra), er hun þo ennu eirn gang sier sialfri contraria, þar hun effter firra calculo um upphaf rikis Harallz gefur ad skiliar (!), ad Hakon Adalsteinsfostri sie dreþinn s. 60 anno 963, og eignar þo Grafelld 15 ár, og ad sidustu seigir hann dreþinn 976. Hvad nu af öllu þessu utveliast eigi, læt eg hann so sem þann mest Caþable domara, sem eg þecke, ifir dæma, alleinasta set i riett, hvört ecke mune hættulaust ad ætla Haraldr harfagre sie fæddr 852, ordinn kongr 862, dainn 935, Eirikr landflæmdr 937, Hakon gode dreþinn 963, Haralldr grafelldr hafe rikt 12 ar, sie dreþinn 976, og Hakon Jarl hafi rikt 19 ar, dreþinn 995, þar arstaled um Islandz bigdena annars ruerar, sem so constanter setst i Olafssögu til 6ta oc 13da ara rikis Harallz kongs; enn hvad kongsins Comþendium seigir, ad Haralldr hafi giört votum um Harskurdinn og einvalldz utvegun 12 vetra gamall, sie eg nu er argasta lige, og su mikla oratio, sem þar stendr, er, ef mig riett til hennar minner, suþþosititia oc amþlificerud ur ordum Snorra Sturlusonar. Er þar firer, effter firr þosito fundamento, þesse chronologia riettari: 862 nþþhaf rikis Har., fall Haka, Gandalfs, Gudbrandz etc., qvonbon vid Gydu, sigradr Grytingr, orosta i Stioradal, Hrollaugr giördr Jarl, Haralldr i Þrandheimi um vetrinn, sem endadi annum 862 og biriadi 863; 863 bardagi vid Solskiel, fall Hunþiofs oc Nöckva, Haralldr i Þrandheimi um vetrinn effter 863—864; 864 fall Arnvidar og Audbiarnar konga, Haralldr i Þrandheimi um vetrinn 864, 865; 865 fall Haconar og Atla Jarla, Haralldr þvingadi Vikveria, for til Tunsbergs um vetrinn oc var þann allan a skiþum; 866 orosta Har. kongs vid gauta, underlagt Vermaland. Þa vantar Arstalid i Snorra oc Olafssögu innlil 872, sem eg helld sie Hafrsfiardar orrosto arid, sem Olafssaga setr, enn Snorri sinest ad vilia lata allt þetta hafa skied 2 arum firre enn sierhvad hier stendr, nemlig efftir hans fundamento um 860, sem firr skrifad er; enn Haralldr bardist ecke utan tiu ar til Noregs og liet skera har sitt effter Hafrsfiardar bardagann; þar af siest, ad votum Haralldz á ad refererast til þess sama ar[s] sem initium regni. Efftir þvi eg er nu fervens i þessum Chronologiskum þaunkum, set eg hier Arstalid ur Olafssögu helga til ad sþara omak: hann er fæddr 995, stie 12 vetra a herskiþ 1007, þlundradi Sviariki, tok gialld af Gotlandi; 1008 rænti hann Öesel, for til Englandz etc., unnin Lundun; 1009 brend Canterbyrgi, orosta i Nyiamodu; 1012 andadiz Adalradr, Olafr for or Englandi, bardagi i Hringsfirdi; 1013 komu Adalradz synir til Nordmandi, sendr Hrani til Englandz; 1014 kom Olafr Helgi med Adalradz sonum til Englandz, Olafr til Noregs, Hakon s. 61 Jarl tekinn; 1015 Nesia orrosta; 1016 Olafr til k[onung]s tekinn, umbelradi lög Hakonar goda, komu Sendemenn Svia til Noregs, sendi Olafr bod til Islandz um Christinrett, setti Christinrettinn i Noregi, dreþinn Eilifr gautski, sett Sarþsborg; 1017 draþ Hroa hins Skialga, fundr Olafs og Rognvalldz Jarls, Hiallti Skeggias. til Noregs, Biörn sendr til Sviþiodar, Blindadr Hrærekr, do Sigurdr Syr; 1018 Sætta umleitun Þorgnys vid Sviakong, kom Hrærekr til Islandz, Sigvatr til Gautlaudz oc kom afftur; 1019 Rögnvalldr og Astridr til Noregs, feck Olafr Astridar, Jarizleifr Ingegerdar, Aunundr Jacob til kfonungjs tekinn, Sætt Olafs Sænska og Ol. helga, Þorkell fostri kom til Noregs; 1020 blot i Þrandheimi, Þorkell fostri til Noregs effter draþ Einars Rangmunz; 1021 Þorflnnr oc Brusi til Noregs; 1022 do Olafr Sænski, sett Heidsævisþing; 1024 fæddr Magnus godi, Asmundr Grankelsson feck syslu, draþ Selsbana, Þorkell Nefiolfss. til Islandz um skatt, Gille af Færeium til Noregs, menn Ol. kongs til Færeia effter skatti; 1025 Steinn Skaþtason til Noregs, menn Olafs til Færeia effter skatti, sendimenn Knutz rika til Noregs, bod Olafs til Onundar Sviakongs, bod Knutz til Onundar; 1026 Þorir hundr og Karli til Biarmalandz, fundr Olafs og Onundar konga, dreþinn Þoralfr or Dimon, Gellir til Islandz; 1027 Karl Mærski til Færeia, hernadr Olafs Helga i Danmork, Gellir til Noregs; 1028 draþ Þoris Ölvissonar, Erlings Skialgss.; 1029 Olafr kongr or landi, Hakon J. til Englandz og do; 1030 Sveinn Alfifuson til Noregs, fall Olafs Helga. Þad eg hann i minum brefum um bedid hefi, itreka eg ei, þar fullviss er, ad hann þaug öll feingid hefur, sosem eg þaug med vissum ferdum skickad hefe; alleinasta vona eirngang svars uþþa þad alltsaman. Villde hann giöra so vel og lata Asgeir efftersia i Originibus Norvegicis, hvört sonur Attils, sonar sonar Halfdanar gamla, heitir Vifill eda Virfill. Item hvört Dagur fadir Gregorius hefur stifftad Gymseiar klaustr, ad efftersia i öllum exemþlaribus Chronicorum Norvegicorum, þad stendur i þeirri þriktu Norsku Kröniku þag. 470, enn finst ei i neinu exemþlari af þeim, sem hier er. Item ad eg utskrifadan fa kinne þann locum ur Utroqve Snorronis Exemþlari, sem so biriar um fall Harallz Grafelldz: »þa var liþit fra falli Hakonar konungs Aþalsteins fostra« etc. usqve ad »oc stucku ymsir or landi«. Item ef eg nockud rangt hefi hier innsett ur þeirri chronologia i þætti Halfdanar svarta, mier þad þa mætti avisast; a þessu tvennu liggr mier hid snarasta skie kann, sem og á s. 62 Hans discursu de Regibus Svecorum, sem eg hann tilforna umbedid hefi, ef hans til lans kost a. Nockra underriettting um Chronologiam i Gunnlaugssögu Ormstungu þægi eg giarnan, eg get mier þar ei nidur komid. Ef nockud finnast kann i hans Sæmundar Eddu a þaþier, sem ecki er i Membrana, þar sem vantar i Brynhilldar qviþu, þæge eg giarnan mier med tid communiceradist; mier þikir so sem eg sied hafi þa lacunam med einhvöriu fillda i exemþlaribus chartaceis. Su Irskra konga Chronica, sem eg vid hann i firra nefnde, heiter Ogygia O Flaherty, er oss ad öngvu gagni og eckert þad um Irland skrifad finst. Þeir Irskir kongar, sem vorar sögur umgeta, finnast þar ei, munu þeir hafa vered piratæ edur og smakongar, þvi þad er vist, ad i Irlandi hefur vered polyarchia. Asgeiri ma ei forþocknast, ad eg ei hönum þetta sinn tilskrifa edur lögbokena sende, þar bodid fer so hraþarlega, hann skal þo fa hana, ef ecki firr, þa med Islandzbrefum sinum; eg villde hann villde þo hriþa mier til einhvörntima. Eg man nu eckert fleira, sem eg hier innsetia kunni firir utan ad salutera hans Dyd-Edle kieriste og recommendera mig framveigis hans margbevistre affection, reverserandi mig bar a mot til ad finnast Hans

tienstærbödigste
Arne Magnussen.

Hafn. d. 6. Augusti 1691).

Minn þatron lætr hann mikid flittugt salutera, hann er nockud illa til þassa i þessa daga Adieu!