Danmarks Breve

BREV TIL: Thormod Torfæus FRA: Arní Magnússon (1690-09-04)

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. København4. seþtember 1690. Access. 8. Egenh.

Har nylig modtaget 3 breve fra T. (vistnok brevene af 10/6, 10/7, 17/7) hvormedfulgte Orkneyia saga og Björn Hitdælakaþþes saga. A. M. ser deraf, at alle hans breve er komne T. i hænde »med undtagelse af det jeg skrev efter hjemkomsten fra Jylland, hvormed fulgte Slangeruþs Norske Chronicon« (må være skrevet kort efter br. af 12/6, da det dog vel næþþe kan være dette, som menes); vil nu i ret orden besvare disse breve. Gentager oþlysningerne om Luxdorþh og Moth. Kongen rejser snart til Holsten, efter sigende for at belejre Hamborg. Tilbageviser som forløbelse T.s sigtelse for ligegyldighed angående biskoþ Jons gældsforþligtelse og þåviser sagens sammenhæng. Forholdene þå Island er slette, landfoged Heideman værre end nogensinde, amtmanden uvirksom. Biskoþ Jon er død kort efter hjemkomsten, og efter sin død dømt i den mod ham anlagte sag, som dog vil blive aþþelleret til højesteret. Til Island går A. M. ikke for nogen þris, har þå ingen måde tabt modet. Worm er aldrig at træffe, er fra morgen til aften i sine højesterets-forretninger; A. M. har derfor endnu ikke købt þaþir til Orcades. Brevet i kancelliet kan heller ikke oþ- s. 63 spørges. Når A. M. ikke omtaler de gamle dokumenter han finder her i landet, er det, fordi det kun er bisþe-statuter uden statshistorisk betydning og alene angående Danmark. þ. Dyrskøts samlinger er uden værdi. Med afskrivning går det dårlig, da Jon Thorkelsson er som mariner þå flåden med konvojerne og Jon Gislason har nok at gøre for sin kaþtajn. A. M. har meget travlt, da Bartholin haster så meget med I. tomus af Hist. eccl., som skal nå til år 1000. Færøernes historie ligger hos A. M. og behøver næþþe at censureres, dersom den skal følges med Orcades. Giver nogle oþlysninger om Arngrim (Vidalin) og Brockenhuus. Imødegår tolkningen af det tilsendte vers af Ottar svarte (som ikke angår Bagnvald Brusason) og gør nogle andre bemærkninger til Orcades. Moths oþtræden finder A. M. bestandig afvisende. Kritiserer de uhistoriske sagaer, fremhæver deres ringe alder og nævner som þaralleler forskellige moderne islandske æventyr. Om forholdet mellem Skalda og Edda »har jeg snakket noget i mit skrift, som nu en gang i vinter bliver trykt«. Fremhæver om sine egne velyndere, at de må være forsigtige, da de selv trænger til de stores þrotektion. Oþlyser T. om Ljósvetninga saga. Bartholin har været dødssyg, men er nu rask. C. Örnhielms Hist. eccl. Sveonum — ikke af stor betydning — er udkommet. Bartholins Hist. eccl. vil indeholde talrige diþlomer til oþlysning om Norges historie.

Welædle mikilsvirdandi fautor!

Fyrir nockrum dögum komu mier til handa hans 3 tilskrif samt medfilgiande Orkneiasögu og af Birne Hitdælakaþþa, hvar firer eg aludlega þacka. Fornem eg þar af, ad hann öll min bref feinged hefur, firir utan þad eg fra Jotlandi heimkominn skrifadi, hvöriu filgde Chronicon Norv. Slangeruþii. Svara eg nu ordine uþþa þesse bref. Hann asakar mig um, ad eg a friettum of sþarsamur sie, kann eg þad ei storum af mier ad bera, enn ordsökin er su, ad hier ber eckert friettnæmt vid, sidan Wibe do; Luxdorþh er i sama tilstande oc firrum, helldur ennu sinum Obersecr. title, enn Moth exþederar allt, sem exþederast a; varia víst, ad hann til sinnar firre bestillingar affturkomist. Vor kongur reiser nu innan skams til Holstein, ad leggiast firer Hamborg seiger almugafolk. Um M. Jons obligation og þeirrar forretningar afdrif veit eg ei riett, hvad eg skal seigia; sínest mier þad skrifad med flíter. Allt hvad eg lofadi þar uti, þikist eg giört hafa, nemlig ad informera Caþitain Michel i sökinni, so og ad lata stimþla obligatiuna; hefde eg vid leitast, ef Caþitain Michel hefde a sier lated heira hann þar vid vídara giöra villde, enn hann var, so sem mier heirdist, deigur i þvi, þa M. Jon skaut sier til contrareiknings, iafnvel þo eg hönum segde, ad þad være ecke nema undanbrögd; þotte hönum, sem og satt var, vísare umkostnadur enn efftertekia, enn ecki voru mier M. Jons peningar so sárer, ad ei ynte honum ad betala s. 64 þad skilldugur var; enn sialfur ad taka sökena an uþþa hann, sagde eg strax i firstu, ad ei giöra villde; vona eg, þa þetta er ifirvegid, ad ecke stor sök, allra sidst otruskaþur, hia mier finnist. Skiþ eru nu nockur fra Islandi komin. Segia þaug þadan ecke nema þad þar nægst er, Illt og hardindi, Heideman 1 alldri vered verre enn nu, enn Amþtmadur hirer i horninu og horfer a oc seiger Ja. M. Jon do effter þad hann var nílega til Iislands kominn; einginn ennu tilnefndur ad vera biskuþ. Hans mal kom til doms i sumar a Alþinge, var dæmdur (þa daudur) i hen ved 2000 Rixdala mulct; mun aþþellerast til hædsta riettar. So seigia nu millereisendur fra Islandi, ad viss skal eg vera þess, ad eckert klockerie sie ad fa hier i Sælandi, þa i þanka tek þangad ad huxa; þar eru aller eins staddir; Biskuþ sunnanlandz sagdr i temmilegum skulldum vid Danska; kugun og oriette, sem þar geisar, sleþþi eg, þo kann eg alldrei nema vel ad uþþtaka hans goda radlagning; þad hann nefnir, er ei so feitt nu sem i hans tíd. Enn langt er fra mier ad desþerera ad helldur; þad eg skrifade um ein og önnur anslög, var mier og ei so miög fast giedgroed, enn hann vil eg i soddan efnum hellst consulera so sem þann, hvörs vitzmune og ærugied til min eg fornumed hefi. Biskuþ Jon gat til vid mig, ad nokud i Nordura munde tilheira Sr. Sigurdi; þeinkte eg, ad þad kannskie hefdi ur minni lided, enn so langt var fra mier ad ætla hann þar uti nockurn vexera villde, sem æra er fra odigd. Hans oþera meina eg sieu hia Moth. Eg hefi ei kunnad, sidan þau sidstu brief feck, ad finna Worm inne, hann er nu fra morgni til qvellds i sinum höieste rettis affaires. Eckert var giört vid Orcades ad censurera, adur enn rietturinn biriadist; er eg ordinn radalaus um þa hans leti, eg hefe þo nockud so nærri lagi stagad vid hann um þad, lofar hann alltiafnt ad giöra þad ferdugt, enn ennu eckert afordit. Skal eg nu af allri makt drifa þar uþþa, þegar rietturinn endast. Nenne eg og ecki firre papier ad kauþa; þo hefi eg þa 40 Rixdle þar til deþuterada medteked ved vexel fra Bergen; þaþier fæst alltiafnt keiþtur, so þad þarf ei ad hindra. Hia Söfren Vestersen fæ eg eckert annad svar enn tilforna, veit alldrei hvad þar er vid ad giöra; hann jammrar sig nock sialfur þar firer, enn þad er eingin lækning firer þa, s. 65 sem mist hafa sitt; giet eg þo ei illvilie til geinged hafi, þad er og ecki helldur min skulld. Mörg brief eru uþþa sama mata ur Cancellienu imsum tilsend og eckert þvilik afdrif feingid, so eg vite; giefur þad mier mest þann þanka, ad forlagt mune vera, enn þeir seigia hart nei þar til. Ad eg alldrei skrifa um þaug document hier i landinu uþþleita, er su ordsök, ad þad er ei annad enn biskuþa statutur oþienanlegar ad historiam þoliticam, og þar firer utan ei nema Danmork angaaende. þeder Vildskötte 1 sa Jutske madur duger ecki mikid, og svei hans genealogiis. Inga sögu, Innocentii III bannsbref ifir Sverri kongi et si qvæ similia skal eg med allra firsta afskrifa lata, þa Jon Þorkelsson affturkiemur; hann er med marinerne þaa floden med Convoierne og kommer hiem til S. Michelsdag. Jon Gislason fær til einskis stundir, hefur meir enn nog ad giöra firir sinn Caþitain. Eg sialfur hefi ecki haft nilega meir ad giöra enn nu, þar minn patron hastar so mikid med sinn firsta Tomum af hist. Eccl.; hann a ad na til annum 1000 2 . Adrer Iislendskir eru hier ecke, sem neitt lid er ad, nema gud sende einnhvörn russinn med skiþunum, hvöriu eg nu effter þrae. Þad, sem vantar i Biarnar sögu, er hvörge til, hana skal eg med lirsta til baka senda og zigneted, sem nu hefur 2 manude ongefer i srnfdum legid hia þeim besta meistara, enn ref i ad hallda ord uþþa tid. Færeyingasögu hefi eg ei fra mier leverad, þori vel ocensurerada ad lata þrickia, ef bak vid hina skal standa. Ecki finst þad i Svetonio, sem Calvisius 3 ur hönum citerar. Arngrimur er vid sitt rectorat i Mariebo i Lalandi, hefur bröd, og er þad vel. Um Brockenhus mun Caþitain Tonnesens kieriste skrifa, hann er nu hier i bínum heire eg, hann giefur ei annad enn lumþid beskein, hefur og eckert til besta. Visu Ottars þacka eg firer, eg hefi ecke Orcades hans ad sia kunni, qvo Caþite bun er allegerud, rfdur og ecke mikid ad henni, þar hun talar ecke meir um Rögnvalld Brusason enn um mig. Alleinasta seigir Ottar, ad Hialltlendingar sieu nu ordnir undirmenn Olafs Helga (ɔ: elfter þad hann kugadi Jarlana) og eingi Noregs konga hafi fine underokad eiar firer vestan haf. Enn þeir gódu menn, sem þessar og þvilikar visur hafa inni sögurnar sett, hafa ecki alliafnt skilid þær vel og haft so s. 66 stundum röddena firer riett qvædi. Magnus Gilbertson (so skrifast hann i 3 Exemþlaribus Membraneis) verdur ad vera sa sami sem Gibbonsson. Enn um Gilbert biskuþ mun vera tekid ur Worms Norsku Chr. pag. 772 og datum ovarlega forskrifad. Ad Þrasnes komi ecki saman vid Orkneiasögu, er sönnu sannara, enn þar finn eg eckert annad um; er best ad standi, so sem hann þad hefur sett. Um nafn Ragnhilldar Eiriksdottur finn eg hvörgi, hefi þo flitlugl þar effter sokt; þad ma þo einhvörstadar standa, er og ei mikid angelegen. Hvad Mothis litilæti ahrærer, er mier nockuru kunnara, nu er þetta satt, ecke þienar minum likum langar rædur vid hann ad hallda, þo er allt vel ennu, enn eikst a smamsaman, þetta i læmingi. Eingin forsomun skal finnast hia mier um efftergöngu til Worms og annarra, hönum til þienustu, og alldrei nema med viliugu giede. Eg helld miög lited af Hrolfssögu Gautrekssonar, Bosasögu, Þorsteins Vikingssonar, Hervarar, Sturlaugs starfssama, et similibus. [Eigle einhendta, Fridþiofi, Halfdani Eysteinss., Hakoni Norræna, Sörla sterka, Örvar Oddi tilf. i marginen.] Kiemur mest til þess, ad eg finn hvörke þeirra nöfn nie res gestas, sem þær innehallda, hia neinum truverdugum citerud, sem þo um flestar adrar vorar sögur finnast kann; giefur mier þad þanka, ad þær mune skrifadar vera seculo decimo qvarto, hvad ef er, þa er audsien þeirra truverdugleiki, ad þeirra autores skilldu vita þad, sem Snorri, Ari frodi etc. alldrei höfdu heirt neitt um; er og dictio þesshattar, ad hun ei kann gömul ad vera. [Enn ad fama þeirra hafe vered i Saxonis og annarra gamalla tid, sínest mier ecki mikit gefa; slikar traditiones eru nogar á Islandi, um Gullbra, sem atti ad bua i Dalasislu, þa Unnur kom þar, Um Joru i Jorukleif og þvilikar, sem aller menn trua a Islandi, enn verdur bevisad af ödrum, ad þær eru osannar, enn vera kann þeir hafi til vered, þo helld eg genealogias galdar og res gestas diktadar, og þvi hefur Snorre og adrer gamier sleþt þessu, ad þeir hafa eckert vist þar um haft, enn hiner seirne hafa viliad skrifa nockud med, [so sem] sia ma af Flateyiarboc, sem full er med þvætting, traditiones falsas og mælge; ex. gr. Flateyiarboc hefur langa sögu um Þorleifs Jarlaskalldz ovinskaþ vid Hakon Jarl, citerar þar visur hans, sem hann skillde giöra Hakoni til sþottz. Þetta eru hinar mestu ligar, Þorleifur hefur vered skalld og client Hakonar, sem sia ma af Skalldatali bag i Snorra Sturlusine; Edda kallar hann i einum stad Jarlsskalld og citerar þessa visu s. 67 »Höfþum ver i þer Hakon, er at hiorrogi drogum (þu rauþt skogla skyia, skoþ) forrosto goþa«. Snorri og Olafssaga Tryggvas. kalla hann Raudfelldarson (fader Þorleifs het Asgeir Raudfelldur) og citera hans visu, hvar inne hann seger sig ecki vita under vidum himne fremra mann enn Hakon; so kann annad ad vera. Bartholinus var daudsiukur um nockurn tima, er nu friskur afftur; Worm er ordinn Estatzraad. Svenonem Aggonis keiþte eg nu samstundis firer & hann sendist hier med. Claudii Örnhielms Historia Ecclesiastica Sveonum 1 er nu nylega þrikt i Stockholm; eg hefi sied eitt exemþlar af henne, til lans, enn eingmn eru hier til kauþs; þad firsta þaug koma, skal eg hönum eitt senda. Ecke er þesse historia sierleg, mest skrifud til ad tuchera Danska. Mest öll documenta, sem þiena kunna til ad comþletera historiam Norvegicam, eg meina i þeim sidstu kongunum, munu finnast i Bartholini Hist. Eccl., þa utkiemur, og verdur hun firre þrikt, ef allt ad vilia geingur, enn Historia Norvegica hans kann ferdug ad verda, hvar firer kannskie ei orád være þa firstu [tvo] toma af henne ad revidera, ef kongurinn þa kinne fa i sinn ad lata nockud af henne þrickia effter hendinni, þvi vaxa mun hönum i augum ad lata þa heila Historiam Norv. þrickia i einu, þo verdur þad ecki riett mikid i Bartholini historiâ, sem þartil þienar! Adieu! Det i halvfede skarþe klammer indesluttede er tilføjet med henvisningstegn i marginen og på sidste side som et þostscriþtum.] Svenone hafdi eg ganske gleimt, hann er ei godur ad fa, skal þar um huxa. Skallda meina eg sie eirn þartur af Eddu, og heiti ecki 2 annad enn Edda, eg hefi drabbad nockud þar um i minu skrifi, sem mun verda þrikt einhvörntima i vetur 3 . Þad hann kallsar um viceborgmeistaradæmi i Bergen lætur sig ecki giöra, ad eg true, og i alvöru ad svara, hvörki tiaer mier nie minum líkum i þessarri ölld ad huxa miög hatt, bara braud er þad madur skal sækia effter, hellst þar þeir mier best vilia eru sialfir undir annarra skioli og ecki þora, so sem hann nærre gietur, miög ad ifirhlauþa sina þromotores; hvad byskriverie eda nockud soddan er, kinne vera nockuru nær, enn margt kann insþerató til hagnadar ad falla, er þvi ecki storum þar um ad hugvelkiast. Þad Bartholinus Citerar um S. Olaf, sem bad Eyolf, son Gudmundar rika, ad dreþa Þorarinn ofsa, er tekid ur sögubroti s. 68 sem menn ætla heiti Liosvetningasaga; legg eg hier innani þann þart ur sögunni, sem þar um agerar, sem eg þægi mier med hentugleikum afftursendist. Eg finn ecki nockurstadar Genealogiam Hagbardz sem heingdur var; þægi giarnan vissu þar um, ef nockur til er. Nu lofa eg bot og betrun um min flittugheit ad skrifa, hellst ef hia Rentuskrifurum vidhrifur fæ um brefabefordring. Asgeiri skal eg tilskrifa med sinum Islandsbrefum, eg er ordinn hans skulldamadur um bref. Eg ma nu loksins briota af tidar vegna, þar þ[etta] blad a ad reisa um 1/2 tima, og eg þetta bod so seint visse. Oska þvi ad endingu hönum, hans kieriste oc öllum elskud um allra heilla, lucku og velfarnanar, og stædse forblif

Arne Magnusson. II. 1.

5

5*

Vostre serviteur
Arne Magnussen.

Hafniæ d. 4. Seþtembr. 1690.

Eg verd nu allt stille heima i vetur.