Danmarks Breve

BREV TIL: Arne Magnusson FRA: Thormod Torfæus (1693-11-17)

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 17. november 1693. AM. 284, fol., bl. 96—98. Àsg. Jónssons hånd.

T. har, siden han skrev sidste brev (2/11), modtaget A. M.s breve af 23/6 og 2/8 (dette sidste kendes ikke) og de til ham og Àsgeir opsendte sager; forsinkelsen skyldtes kapellan Jersins upålidelighed. Synes endnu, at han har fået ufuldstændig besked på mange ting; men ser dog, at han savner 1 brev fra A. M., hvori han har talt om Brochenhuus m. fl. Omtaler rosende Venusinus’ disputats, som han beklager ikke at have ved hånden. Takker for Frostatingsloven, som Àsgeir har til afskrivning, og ønsker gærne mere udlånt til samme brug; er meget interesseret i en kristenret, som A. M. har gjort ham bekendt med, og udtaler lejlighedsvis, at han efter ævne søger at undgå at oversætte aktstykker fra islandsk til latin, hvor disse også foreligger i latinsk tekst, da ordlyden altid bliver forskellig. Ønsker A. M.s gode eksemplar af Hervarar saga og hvad han i øvrigt mangler, hvilket A. M. bedst selv véd, og dvæler atter ved Amlóa saga. Takker A. M. for den memorial til kancelliet, som han har forfattet i anledning af T.s supplik, og håber på hans bistand i den Stavangerske skolesag. Fremhæver ang. den heldige udgang af Tords sag (d. v. s. den proces for højesteret, hvorved den senere præst T. Jonsson fik omstødt den over hans afd. fader biskop Jon Vigfusson fældede dom), at Tord har A. M. meget at takke for, men at modpartiet næppe er ham tak skyldigt; det vil nu måske for disse mænd blive lige så vanskeligt at betale omkostningerne, som det i sin tid var for T.s faders modpart at udrede, hvad han tilpligtedes til; man bør på Island høre op med de evige stridigheder. Spørger til A. M.s privatforhold og hvorledes det går med det islandske lovarbejde. Har trods de vanskelige tider ret godt håb om sin gage-udbetaling. Berører i en efterskrift forskellige udenlandske forfattere og ønsker engelske kildeskrifter, samt minder om kommissioner.

Om det herefter følgende brev indeholder kopibogen bl. 102 kun »Aff samme dato (30/1 94) thil Arna Magnussonar«.

s. 174 Thil Arna Magnussonar aff 17. 9br.

Mitt seinasta var aff 2. hujus; þa schrifade jeg och thil justitz raad Vinding, sem eg let ydur vita. Echi vissa eg þa aff ydar brefum aff 23. junii och 2. augusti och þvi töye med Jersin var fram sendt bædi til min og Asgeir; alt hafde hann þo hafft hia ser, þa hann var her, þvi ennu er eche schipid upkomed, sem hans töy var med og hann gaf schulld firir i Bergen um töyed, enn brefid berette hann at hafa leverad thil Oluf Muller (som nu for par dage siden falt ud aff sin brygge om afftens tid udi söen och döde kort der effter). þar upa let eg anvisa honum þess sal. mans breff, at hann eingenn hafde fengid; sidan fann hann bæde brefinn och töyed, sem jeg fich i giærkvellde; hefdi þ0 oschad fyrr at fa mer til mikillrar effterretningar. Jeg er her langt fra, veit öngva ordsok at hafa gefid thil at fa einginn svar upa atschillig schriffvelse; madur kunne þo helldur at seigia plat nei, þad er candidum; enn eg se her öngva sok hia ydur, adra enn þer hafid echi komid fodurnafne ydar vel nidur, þar þer trudud honum betur enn ödrum, þvi Monsr. Hegelund hefde vel bestilt öllu þessu ved Rasmus Keldsen i Helsingör. Þo formerki jeg af ydar brefi, at jeg hefi echi fengid þad hans breiff, sem hann melder om Brochenhuus, þvi um hann veit eg echi neitt, eda hvad Monsr. Povel Zacharias[sen] hefur þar forrettad, sem hefur hans obligationer hia ser sidan i fyrra, at hann bydur sig at lata sækia hann med process, enn meinar eche faist meir enn at bethala processin offann a hitt annad. Nu til at svara upa hans schriffvelse, þa þacha jeg ydur firir brefinn, firir mitt töy þer haffid fram sendt; Venusinum hef eg eche, þarff hans þo med, mun eche kosta so mikid at kaupa i gien, þegar vexsel sendist uppa Orcades. Jeg las obiter i honum, fell vel hans disputatz, þo hun se echi vorum antiqvitatum favorabel 1 . So þachast lan a Frostaþings logum, sem Asgeir begynder nu at schrifa uppa; i vor schal hun sendast afftur. Vilde giarnann hann hefdi lanad mer med þad sama fleira til at schriffa up, sem jeg bad hann um i fyra, documenta hann schrifade mer um firir utan þau jeg scheitir eche um och echi koma vid historiu verchid. Þessi kristen rettur hann sendir mer uphaf aff och hann fech her i Noreg, fellur mer heil vel; s. 175 mun hvergi annarstadar at fa; enn hver hann hefer giort, villde eg vita; sampt um pava Honorii bref, hvort þad er echi til a latinu och datum echi helldur, alldri er mer um at vertera aff norrænu upa latinu, þad sem aff latinu er translaterat i fyrstu, þvi þegar originallenn finst, pa ber alldri versionunum saman. þennann sama kristinn rett villde jeg fa allann saman utschrifadan og hinn med, sem par er i med somu hond — schadar eche hvad kostar, pad er [echi udel. ?] sva vitlufftugt, po er pad nochud rangt schrifad, jeg las sionarstrond, mun eiga vera siovarstrond —, correct firir peninga. Vel er hann vænter nochorra russa; kynne jeg at fa pa eitt og annad correct schriffad, væri mikid gott, og firir betra kaup. Hervarar sogu sagde hann mer i fyrra hann hefdi ödruvis enn su svenscha og þo fullkomna; hana villde jeg haffa. Hann veit allt, hvad eg hefi, so veit hann og allt, hvad mig vantar; hins parf eg eche, petta behofvis. Amloda saga mun echi vera stor, enn par stendur, at hann se spanschur, mun vera forschrifad firir danschur; enn ef hun er schrifud sem adrar liga sogur, at eigi er determinerad, hvar hann hefur gert sinar bedriffter, pa ma Saxo hafa hafft betri kunnschap þar um; betur trui jeg honum um Asmund berserkia bana at vera fæddur a Heidmork och Asvit (sem vorir kalla Aron) i Vikinne, helldur enn i Tartarienu, utan hann hafi sialfur so sett þad eflter likingum. Lengi hefur mig langad effter Amloda sogu, og nog hefi jeg schrifad um hana; litid mun tilkoma. Jeg pacha ydur firir flittuga og truliga umleitne a cancelienu firir mina suplic, sem jeg nu see af ydar innlogdum memorial, sem alldri kunne betur at forfattast; so er jeg enn nu sliosynn, at jeg eche see, af hvoriu lundamente pad er affsleigid at bevilgia vid kongsins naad, pvi hefdi jeg loginn med mer, hefdi jeg eche sögt benaading, enn jeg schal nu taka fornufftina thil fanga under truarinnar hlydne; po mætti jeg vita, a hveriom posti peir hafa mest steitt sig a, serdeilis obersecreteren, þvi hann hefdi hialpad mer par med, hefdi hann seed ser fært; hann vilde echi jeg schule lyda schada firir pa rixort, sem supplicatzen kostade, og sletti þvi ut þad fyrsta afslag; so kann jeg po eche klaga yfer honum, hann hafe gert mer schada firir hana. At hann vill befordra mina supplicatz um scholans dont firir canceliet, er og velgiort. Jeg schrifade i vor thil Mag. Michael 1 , s. 176 at jeg mundi fa nochora, sem falla mer by i þeirri sok, bad hann gefa einhvoria resolution ; hann bad jeg villde hallda uppe med þad nochra stund, hann villde sialfur tala med mig, ennu er þad echi sched, hann mun stola upa biscupinn. Nu vil jeg enn vita, hvad Mag. Michael vill svara, þvi jeg vilde ogiarna gera honum fortræd, ef jeg kynne ödru vis at macha þad an lectiens schade och familiens præjuditz; enn þad schal vera illt at temperera. Þar eru contant 800 rdr., er renta til hörarans underhold 48 aarlig; höreren klager aldrig at fengid yfir 30; firir 500 rde. hafa þeir tekid utleg i jardagotze, jeg veit eche hvert þad upbringar rentuna elligar kann seliast firir þa peninga; thil med heyrir þeim echi til at giora neina dispensation þar i. Þar eru fair drengir i lectiunne, so hun er onyttig; þad kunne so falla hun yrde afschoffud, og þeir peningar at leggiast thil annad betra bruk, og familien þo sampt at liaffve þar i sitt jus. Copie aff testamentet vill vel vera uppa stempled papir, en copie aff hörerens angiffvelse thil mig veit jeg eche, hvort kann koma upa sama papir, ellegar och ma schriffast up a lös papir. Þad gecli vel af med þord; hann hefur ydur mikid at þacha, och ma vel forschulda vel; enn hvort þer forþienudud sva mikla þöch aff hinu partienu, læt jeg vera osagt. Fær hann þa arresterudu innkomst firir þad eina aar, og echiann sitt naadsens aar, þa standa þau sig, enn Hr. Einari 1 ut at svara nadsins aare nochud ördigt; hvorier þad arresterada hafa upboret lika so. Þad kannsche gange þeim lika sem Gvende Jonssyni i gammal daga, þa hann matte selia flestar jardir sinar thil at bethala fodur minom innkomst af Arnes syslu 2 . Betur þeir hætti med turbas þær a Islandi, altid koma þeir schitner fra þvi; sva gech þad og med Vigfus Gislason, ava þordar. Ad Hans Villums[en] och hans kona er þar nidri, er vel; jeg væri thilfrids þau bliffve her. Monsr. kann heyra, hvad hann seigir; echert er under, hvad hann giorer, og mer i engu rumi; mer kynne at verda gagn at honum i annann mata, ef hann yrde her; villde vita, hvert hann hefde sin börn med ser. Þad hann schrifar um Asa|>or at vera fadir Svada, sem er i £)ætte aff Goe, hefi jeg fyrr observerat, och er echi i Flateyiarbok, helldur meré supposititium. Alþingis samþychter verda bida vors, þa mun eg s. 177 senda þad Sviar begiera, þad er ferdugt. Giarna villde eg vita: 1°. hvad þer schrifid nu, 2°. hvert nochud salarium hafid fengid, 3°. hvert erud i sama stande og fyrr, og kost hia sama folchi, 4° .hvert þau nyu islensku log eru inn komen, eda hvad snart væntast, og ef par verdur nochur forandring, 5°. eda vid hofid nochur forandring. Fra Petre Rasmussyne hefi eg ennu echert bref fengit siden i fyrra um jolatider, þa var hann og i forhaabning. Jeg hefi vel heyrt þær maximer þer schrifid um, og þær eru sva og sva; munu engir gera þenustu nema militien? Jeg firir mina personu hefi sterka tru, at jeg mune, ef jeg life, faa alt saman, enn nu thil nytt aar i þad minsta assignation firir eitt aai; þo latid þer ydur echi merchia firir Rasmussyne um so veika tru, þvi honum schrifa jeg thil um allt. Min leiligheil vita þeir; jeg hefi echi annad at lifa aff enn milt salarium, þar eru einginn accidencer vid. Her var alsagt Hans Majest, væri forligt med Luneborg och Ratzburg schulle demolerast; nu berst þad afftur etc.

(P. S.) Monsr. sagde mer, þa vid vorum sist saman, at Fordonus 1 væri i þryche i Englande, jeg man eche, hvort hann sagde og so Nennius, hvert þad er abbas Banchorensis, sem florerade circa annum Domini 620, teste Seringhamo, ellegar Nennius seu Ninius Britannus, sem floreradi anno Domini 850, teste Varæo, vid tid Haralds harfagra 2 ; villdi giarnan vita, hvert þeir væri utgeingnir, eda hvad kosta, eda hvorledis bestillast kynne. Milda uplysing hefi jeg af Varæo, sem þer siaid af þvi, sem jeg hefi sendt ydur til Orcades; þar er clart noch, hvor Olafur qvaran er Sithrici pater, Sigtrigs nempe silcheschegs; enn hvorninn var Olafur Tr[yggva] son hia honum, er hann for til Nor[egs], sidan hann doo anno 980? Jeg villde giarnan fa eingelscha scriptores i singulis seculis; þar hefi jeg von mehr at finna af rebus antiqvissimis enn af þyschum, olærdu folche i þann lid, sem echert þechtu til þessara landa, eda fronschum, sem vel hafa schrifad, enn eigi þecht neitt til þeirra þeir schrifudu um, Har[aldr] blatann i Franchariki utflæmdur aff Sveine 945. Undarliga kemur mer Thorgesius firir, kom i Irland 935 och fyrr enn Olafur hviti, sem utann tvil er Amlavus; kemur yfer eins med vorum, at Frode och þorgils væri fyrstir s. 178 Nordmanna, sem inntæki Diflina, enn þa er tid Har[alds] harfagra langt for hatt up och nær eche thil Adalsteins. Schule Vintonia eche vera Vinheidi, sem stendur i Eiglu, enn a° 931 stod þar strid. Eigla meina eg see corruptissime digererud, res seu sanner; sinast flest Egels verch vera scheed effter Haraldz dauda. Undur er, eff i öngvum aff þeim gomlu Englandz scribentum finst echert um Harald harfagra, Eirich blodox — trui echi se sa Ircus, sem þeir færa thil annum 948 —, echert um Hakon Adalsteinsfostra 1 ; bid þer vilid communicera mer, ef þer vitid nochora anleding her um. Þar sem echi verdur greitt um mitt gage, schyllde eche estatzraad Rosenkrantz kunna at hialpa mer þar i, ef eg schrifa honum til? hann er Mæcenas, och goed forhaabning um hann; schyllde och eche Bendzon kunna at gefa mer anleding, eff aliggr? schyllde eche helldur obersecreteren kunna eda vilia hialpa i þvi falle? hann hefur sialfur forhverfad mer bestalningen upa qvartala, munde och vilia maintinera. Jeg schrifadi Monsr. Johan Laarens[en] til i sumar og sende honum sina bok thil baka; veit eche hvert hefur fengid. Þar bad jeg um at communicera þad um Orcades hefur yfirkomist; villde Mons. vera so godur og tala vid hann; villdi och lata mig vita, hvorninn þad gengur med hans Saxonem. Um þorkel Kroflu a at innfærast i Orcades, hann var sa fimti hirdmadr Sigurdar j[arls] af vorum londum, jeg hefi þad inn fært, schal med gudz hialp i vor nidur sendast.

Arne Magnusson. II, 1.

12