BREV TIL: Torfæus, Thormod FRA: Magnússon, Arní (1694-10-17)

ARNE MAGNUSSON TIL TORFÆUS. Leipzig 17. oktober 1694. Access. 8. Egenh. Oblatsegl.

Har kun ved et lykketræf modtaget T.s brev af 4/9 (kendes ikke). Læste tilfældigvis sit navn på postkortet over uindløste breve, uagtet han med postvæsenet havde truffet aftale om tilbringelse af alle til ham ankommende breve. A. M. glæder sig over, at T.s forhold har bedret sig, skønt vilkårene endnu er temlig hårde. Da T. har påtænkt at få en bog (utvivlsomt Orcades) trykt i Tyskland, giver A. M. udførlige oplysninger om forlagsforhold, trykningspriser, korrektur m. v. Ingen forlægger tør påtage sig sligt, det tyske papir er så slet’ at bøger, der skal afsættes udenfor landet, ikke kan trykkes her. A. M. råder T. til ikke selv at lade bogen trykke, men i København at kontrahere med Erythropilus (ͻ: boghandler Eritropolus), selv om vilkårene ikke bliver gode, skønt A. M. beklager, »om boghandlerne fik så stort dominium over literatis«. Når A. M. kommer tilbage, skal han hjælpe ved udgivelsen efter ævne; i udlandet kan han næppe påtage sig at læse korrektur, særlig da nu det er kommet i vejen, som T véd, og A. M. derfor må passe på, hvad han gør (uvist, hvad her sigtes til). I Leipzig vænter han kun at blive vinteren over. A. M. takker for T.s lykønskning til det uformodede professorat og beder om nærmere forklaring på nogle ytringer, som kancelliråd Moth i denne anledning har ladet falde; vilde gærne have lejlighed til at gøre ham en tjæneste, og det samme gælder etatsråd Meier — for at komme i forbindelse med ham. Ønsker ikke sin titel sat på brevene, for at den ikke skal komme fremmede for øje.

Monsieur!

Leipzig d. 17. 8br. 1694.

Eg hefde alldrig feinged ad sia hans angenemme af dato d. 4. 7bris, hefdi eg ei af hendingu firir par dögum igegnumlesed postcaartet uppa þaug iferblifnu, oafleistu, brief oc þar a medal annarra nafna med forundring oc fortrydelse mit fundid, þar eg þo, strax sem eg til Leipzig kom, hafde mit nafn uppskrifa lated i posthusenu, med begiering at min brief mæltu, sem vanalegt er, mier i mit logement heimberast, hvorudofver eg ecke hefi plagat ad sia effter minum briefum, med þvi þeir kieltringar vel vissu, hvar eg logerade. Af þessu briefi gledst eg ad fornema þa vidrietting, sem skied er i hans negotiation, iafnvel þo mier þike temmelega hardur kostur um þrickeriet, sosem þar synest ad vilia ganga til meste hlutur af þeim 400 Rixdlum, skule þad ei einnhverntima kunna ad umgiörast, sem eg annars true, sem hann skrifar, vel mune kunna ad skie, þa Orcades eru utgeingnar ¹. Strax sem eg Hans goda brief fieck, gieck eg til allra bokhandlara hier i bynum; svörudu sumir (hier eru marger), ad þeir ei girndtust soddan materiu upp ad leggia, adrer ad peir hefdis. 182þad vel giört, ef firir halfu áre þar af vitad hefde, nu hefde þeir meir under höndum ad forleggia, enn þeir af stad komed giætu; nockrer sögdu, soddan være þienanlegra ad lata þrickia i Hollandi (þar bækur i þiskalandi þricktar kinne ei vel, pappirsens slæmleika vegna, ut ad ganga i Hollande, Engl., Franckariki), oc kinne þad ecki vel ad skie, firr enn stríded væri iferstadid. In summa, ecki er til ad taka, ad nockur hier bekosti þad verk. Þar effter informerade eg mig hia bokþrickiurum, hvorninn þeir lata sier betala. Hanger þad so saman: Late madur þrickia i folio, so begiera þeir (nockud má uden tvil vera al tinga af) firer þad lirsta hundrad exemplaria af hvöriu arke 1 Rixdl, firer annad, þridia, fiorda etc. hundrad a 4 &, hvörsu mörg hundrud, sem madur lætur uppleggia; leggia þeir so sialfer til grofan skrifpapier, sem eg tilgiet hrísed koste i Kiöbenh. 7 & ongefehr. Kostar so sierhvert ark, þa madr lætur uppleggia 600 Exemplar (sem hia oss er ordinaire), in alles 4 Rixdl. 2 &, alphabethed 99 Rixdle 4 &. Late madur alleina uppleggia 400 Exempl. (þvi minna kann þad ei ad vera, og er ad sönnu of lited), þa kostar hvört þrikt ark 3 Rixdler, alphabeted 69 Rdler., ad forstaa þá madur vill hafa soddan papier. Vilie madur nægiast med þad gemeina þrickpapier, sem hier er brukanlegt, þa kostar þad firsta hundrad exempl. 1 Rixdler oc hin önnur hundruden sierhvert 3 & enn þad papier er ærulaust. Vilie madur hafa got papier, soddan sem hia os kallast fransk oc hrised ordinaire gillder 2 Rixdler, þa kostar firsta hundrad exemplaria 2 sl. dler, hin önnur 1 Rixdler. Þá hann þetta nu ifervegur, true eg hönum æge þesse umkostning, þar eg viss er, ad bokinn verdur ifer 5 alphabet; helld eg hann þar firir giöra vel, ef hann med Erythropilo contraherar, oc iafnvel þo hann eckert fáe firer sitt omak, þvi hvar vill hann skadlaust blifa af med Exemplaria, ef hann sialfur þrickia lætur? Hann veit ei, hvörninn negotien gengur þar med, oc má so af fornödenlied selia nockur þar af firir liderligt verd til bokhandlara, oc þaug liggia lata, sem þeir ei kaupa vilia. In summa eg giæfi helldur Erythropilo peninga til (50 Rixdle eda þar um), ef hann hana uppa sinn kost þrickia liete, ef hann mier nockur exempl. 20 a 30 giefa villde; þo ræd eg ei þar til, þvi ei villde eg giarnan, ad þad kiæmist i skick hia oss, þar þad kinne ad skada fleire i framtidenne, ef bokhandlararner feinge þad dominium ifer literatis. Þetta er nus. 183min meining hier um, sem hann kann ad approbera oc reprobera, sem honum þocknast. Hvad mínar adgiörder vid þessa bok ahrærer, þá iáta eg, ad eg skilldugur er, oc skal altid effterstrefa, ad vera til hans þienustu, enn ad revidera allar correctururnar villde vel taka mikla tid burt firir mier, sem tídenn er temmelega kostbar hier, hellst þar þad er a mille komid, sem hann veit, oc eg i so máta má siá til, hvad eg giöre; enn at setia documentenn inn, þar þaug heima eiga, er eg til reidu sem til forna; mens þar hia er ad agta, ad eg true eg verde ei leingur hier i Leipzig enn i vetur, oc þilde þad þa ei stort upphald. Hier eru ellegar correctores vid hvöria typographiam, oc betalar madur þeim à part, uden tvil 2 & firer hvört ark, oc verdur madur so ad taka til þacka med þeirra accuration, sem stundum er ickun sliett. Enfin, Eg true ecki hann sialfur muni bokina þrickia lata, oc skule þad endelega gillda, þá kann þad liettara ad skie i Kaupenhafn, sem hann hier af sier. Oc kinne hann ad utverka, ad þad mætti bída, þar til eg kiem heim igien, þá er eg til hans þienustu bædi til þess eina og annars, sem tilforna. Annad er hier ei um ad skrifa i þetta sinn. Eg fæ vel svar med firsta, hvörninn þetta afhleipur, þvi nu er Erythropilus vel i vente heim hvörn dag. Firr enn eg enda þenna scedil, þacka eg af alud hans lyckeönsking anlangende þann oformodada professorat ¹. Jeg skil ecke vel, hvad Cancellie-Raad Moth hefur sagt þar um; mætte vita þad utfærlegar. Hann mætte oc vid leilighed heilsast fra mier, oc honum þar hia seigiast, ad eg hielldi firir stora æru, ef hann mier nockud hier i vetur befala villde, oc villde eg vel [vita], hvad hann svarar. Kinne Monsr. bringia Estats-Raad Meier til ad skipa mier nockud sinna vegna hier ad utrietta, enten med bækur ad kaupa eda annad, villde eg hallda firir stórt. Jeg oskade sierdeilis ad vera i einnhvörn mata til hans þienustu, ad eg þar vid addresse fá kinne. Öllu þessu framar guds vernd befalader af mier, sem alltid er

Vostre tres-obeissant
serviteur
Arne Magnussen.

d. 17. octobr. —94.

Titelenn, sem stöd utan á briefenu villde hann omittera, ad sa same ei hier i framande lande oforvarande kinne ödrum firir augu ad bera. Adieu!

A Monsieur
Monsr. Thormod Torfvesen
Historjen du Roy
a Copenhague.

per couvert.

Magnússon, Arní BREV TIL: Torfæus, Thormod FRA: Magnússon, Arní (1694-10-17)