Danmarks Breve

BREV TIL: Arne Magnusson FRA: Thormod Torfæus (1698-07-29)

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 29. juli 1698. AM. 284, fol., bl. 173 — 79. Ásg. Jónssons hånd. Dato tilf. af T.

Takker for brev af 10/7 med tilhørende sendelser. Beklager etatsråd Meiers uordholdenhed, også overfor T. er hans interesse kølnet, men måske har sygdom været medvirkende. Har til M. anmældt, at 4 for ham bestemte volumina (håndskrifter) var afsendte og vilde blive overleverede gennem A. M. Af disse kan vel Olav Trygvesøns saga efter Flateyjarbók og Landnáma — bægge allerede trykte — ikke vække betænkelighed; skulde A. M. have imod, at de andre to, Odd munks Olavs saga og navnlig Fagrskinna, udleveres, bemyndiges han til at sætte andre i stedet, til trods for de dermed følgende ulæmper. Berører A. M.s fremtidsudsigter og nogle punkter i A. M.s brev; betvivler at gehr. Plessen skulde ønske at styrte Meier, da han skylder M. sin første ophøjelse. Er misfornøjet med, at V. Flitz’ gæld ikke inddrives; besvarer enkeltheder i A. M.s brev. Har modtaget ordre fra geh.råd Knuths sekretær om at tilbagesende de fra det kgl. bibliotek lånte håndskrifter, ønsker at kunne aflevere dem til en modtager i Norge, og det samme gælder Stavanger-brevene. Forsikrer A. M., at T.s bogsamling efter hans død skal tilfalde A. M., men beder ham til gengæld at befordre til trykken og revidere det han udgiver. Angiver vilkårene for trykningen af »Series«; til dette værk skal endnu lægges tre kapitler. Giver anvisning på, hvorledes — om nødvendigt — Fagrskinna bedst vil kunne ombyttes med et andet håndskrift, uden at M. erfarer noget herom. Har sendt forskellige norske varer til A. M. og mr. Lerche. Udtaler på ny sin deltagelse ang. A. M.s vanskelige stilling, fremhæver Plessens gode egenskaber som patron. Besvarer A. M.s kritik af enkeltheder i Series. I en efterskrift følger forskellige forespørgsler og hilsner, bl. a. til mag. Basch, som roser A. M. in superlativo.

Thil secr. Arnas Magnuss. aff 29. Julii 98.

Nu effter langa leingsel fech eg samstundis hans goeda schriffvelse af 10. hujus, med Snorra Sturlus., Gragas og Gronlandia innbundit och animadversionibus yfer fyrstu bok aff Serie og tvo loca or Orcadibus, hvar firir ek aludlega pacha. Mer er aldeilis okiær slattumanzins brigdlynde, þvi odruvis let hann og lofade mer i fyrra uti sinum grasgardi, og þa var riki Siggi echi i veie. Jeg pickist og sialfur merkia, at deifist forni hiti, pvi firre fech jeg assignation strax hann fech mitt bref eda og fyrri, pa halfft aar var fallit; nu var hun daterut 7. maii sem thil nytt aar var forfallinn, og sem eg merki, hefir hann litinn eda engann lut att par i, og alldri svarar edur lætur svara. Monsr. Peder Rasmuss[en] hefir expederat hana ved aminning Söffren Rasmuss[ens], enn verda ma qvilli hafi ollat. Nu skrifadi jeg honum til pann 3. junii og mint[i] hann a um petta halft aar thil junii udgang for fallet; þar uti skrifadi jeg honum til um pau 4 volumina, sem 12. hujus eru send her fra med begiering til Monfr. honum at afhenda og best at recommendera. Enn eg meina þad muni vera exceptio â regula, þo madr s. 229 communicere saadan ministro; Olafs Tr[yggva] sonar saga efftir Flateyiarbok og Landnama eru prentadar, og Oddr munkr i Sviþiod; þessi Gragas og Jarnsida og hitt annat ahrærir Island. Synist Monfr. at lata hann faa annat jafn alitligt firir Compendium og Odd munk, þa set eg þat i hans forsion, enn nu skriffa eg her med postinum, at eg hafi frammsendt til Monfr. Þau 4 volumina, sem jeg thil forna schrifadi um, enn nefni echi hvad inni hallda, enn sidan jeg hefi skriffat uppa öll, at jeg hafi gefit þau, med minni eiginn hendi, og catalogus er afftan firir, þa er illt vid at giora, og set þad til Monfr. disposition. Jeg er þo i von hann muni sialfur þeinchia uppa Monfr., þvi þo hann spurdi um hans logement, þa helld eg þad eigi firir afslag, helldr betri von. Enn kann hofudsmadr echert at giora? Jeg medkienni þad er ofurþungt at lifa i standi utan salario; þo mun betur orrætast, so hann hverki leiti hælis til Svia edur Eingla, þvi nu þichi mer ofseint til þeirra seinustu. Til forna hefdi echert betra verid, og vissuliga hit mesta oskaraad og urrædi. Um ecclipses skrifadi jeg i seinasta brefi. Jeg trui echi Helgi hvassi hafi att tvær systr; at ein syster hafe att tvo brædur, eru fleiri exempla, svo sem Asgerdur, kona Eigils Skallagrimssonar, sem atti þorolf til forna. Firer þogla runa 1 rika Sigga titel þacha astkiærliga; veit ei, hvert færi er at avarpa hann an motþroa slattumans, þo sagdi hann mer hans nafn i fyrra og eg skylldi færa honum þad exemplar til hans principals; tvila jeg upp a, hvert riki Siggi mundi hann firir feþægni afradit, þvi hann hefir sina fyrstu uphefd af honum og er sialfr vinrækinn og þachlatur, enn adstod þræla Knutz er goed ellistod; enn ef breitni verdur, þacha eg firir þad loford at lata mig vita. Þad skil eg eigi, hverninn Monfr. er radlaus um Mag. Voldemar Flitz, minna, at hann ennu bidur efftir o[r]dru um þat; lengi sidan skylldi jeg hafft þa peninga, hefdi jeg hafft hans beviis hia mer. Nu firir skommu baud einn minn godur vinur og viss madr at fordra peningana nu inn, þvi nu reisir hann þangat; enn hvad skal jeg giora, sidan eg hefi einginn beviis; hvat hefde threchet vexsel hindrat, þo hann hefdi þad ei accepterat; jeg veit öngvann at bestilla þar nu, enn bid Monfr. vilie giora sitt besta, hvornin hann kunne at lata hann bædi borga capital, rente og omkostning; og sidan peningarnir eru deputeraðir thil at þrychia s. 230 Seriem med, meiga þeir eigi leingur bida; enn synist Monfr. hann eigi viti nein raad þar til, þa al senda mer bevisinn med postinum thil baka; jeg meinti þad jeg hefdi skrifad svo utfærliga, hefdi verit ordre goedar noch. Um Asgeir verdur nu allt at standa til occasion, hvar ef gefst villdi Monfr. mer hana aderessera. Hvat jeg hefi skrifad um Sturlunga sogu, man eg eigi og mun vera misskrifat; en exemplar mitt, sem eg hefi saman skrifat um Harald harfagra uppa latinu, fæ eg eigi svar [um mgl.], þat hefi eg þo fornöden; þessi Sturlunga saga hann las, mun vera Sturlaugs saga, sem er þrycht i Sverrig; hana og Snorra St[urlu]son og Auctuarium Rudbeccii villdi jeg vel hafa, og vonade Monsr. Laurentzsen munde sende [!] mer alt þetta, enn hverki hefi jeg svar fra honum ne Monfr. um exemplaria Orcadensia, og kann jeg echi neitt at dispensera, fyrr enn ek fæ retta underetning þar um, enn nu er snart sumarit uti, og allt verra her effter. Asgeiri skal jeg contentera firir þa peninga Monfr. tekur hia hans vert firir bondinn a bokunum. De primis occupatoribus Islandiæ er bak vid tractat Pulchricomi; Asgeir segist echi helldur betur muna enn Monfr. segdi hann hefdi hann, og þar ma hann vera, þvi a catalogum, sem for nidur, er hann skrifadur; bædi jeg og Asgeir hofum leitat alla vega effter þvi, og finst hvergi, og her er hann eigi. Monfr. skrifade fyrri og svo nu at hafa þann part af minu scripti de rebus Norvegicis ante monarchiam institutam, og þar bak vid, sem hann hefir lofad at lata upschrifa og setia aptan vid Seriem, confutationem Johannis Magni og lofar at taka til þess i þessari viku, og gief eg macht, at þar se mikit at observera, þvi þad er ordugt thiltak at refutera einn erkibiscup, og er ollum skyllt at hialpa til matz og giora sitt besta. Hann skrifar, at i »Haqvino Ruffo, qvem cum Hilditanno conflixisse volunt Sveci« refererist til annars skriffs, sem hann hverki finnist[!] i þessum parte ne i Serie; hann mun echi hafa lesid rett Haqvino Ruffo, þar stendur Haqvinus Ringus, og hefi eg svo skrifat »de Haqvino Ring qvid statuendum sit, qvem non solum Gothus, sed communiter omnes Sveciæ scriptores cum Haraldo Hilditanno congressum volunt pluribus nuper disserui«; ef þad er þessi locus, þa a hann at refereraz til kongs Haka, sem let leggia sik i skip, þa hann var daudliga sar a Fyrisvollum, og sigldi brennandi til helvitis; þar hefi eg skrifad in fine hans historiu »Hakonem Ringum ex hoc Hakio qvidam Sveciæ scriptorum formant, inqve Aunii senis locum constituunt, s. 231 cum tamen hic ad senium nunqvam pervenerit, nec placida morte decesserit, nee filium regni hæredem reliqverit, ipse qvidem ab Ynglingorum stemmate alienus, ne Sveciæ qvidem civis aut indigina«. Meininginn er, at þeir confunderi hann med Sigurdi hring og Haka kongi; Germundum Ingelli filium kalla peir Jorund Yngvason og lata hann vera fodur Haka, enn sidann peir færa Haralld hilditonn til þessarrar tidar og hann slost med Sigurd hring, þa giora þeir par aff Hakon hring. Þormodar kolbr[unar] sk[alds] sogu skeiti eg eigi um, Asgeir hefur pat sama Monfr. hefur og skrifar nu ut. Hann skrifar nu her næst, at eigi neitt se ennu giort um þær ordru [!] um kongsins bækur; nær pær koma, lofar hann at senda mer registrit; enn eigi er svo, þvi af 18. junii hefur Hans Excell. Hr. Geheime raad och Ober-caminer juncher Knuds secreterer P. Vermehren, sem sialfur skrifar sig secreterer bei Ihre Hoch Excell., skrifar [!] saa latande breff: Hans Excell. Hr. Geheime Raad och ober Cammerjuncher hâr i dag ladet begiere hannem ved dette at forstendige, at Hans Kongl. Majst. forlanger udi deris Biblioteqve de Islandsche Mscripter, som hann effter befaling och thil Hans Maj. thieniste skal hafue thil sig taget; alt saa skulle jeg ved dette erindre, at bemte. Mss. med allerforderligste i gien maatte hid sendis og udi bibliotecqvet indlefueris. Þad bref fech eg þann 9. julii, og svaradi þann 11. julii, sem echi kunni at koma af med postinum fyrr enn pann 16. dito, at jeg þorde echi at eventyre þeim nidr til sios utan ordre, hvorche med minum amanuensi, þvi hans qvittering kunde iche befrie mig, ef so kynne at falla bækurnar kynne at blifa og hann sleppa med lifi, eigi helldur med mer sialfum firir saumu ordsauk, þvi bad jeg mer mætti bevilgiast at lefvere pær til Hr. amptmand Paavisch ellegar einlivers annars i Bergen edar[!] Staffvanger, og þeim mættu min revers tilsendast, at faa mer moti annamelse; bid þar firir Monfr. vilie petta andraga fyrir Hans Excell. Hr. Geheime raad Moth og hann vilie leggia her gott thil; Monfr. vilie og med fyrsta posti senda mer copie af reversinu. Þar hann skrifar um Stafvangers bref at faa ordru, pa bid eg par a moti, at mer mætti bevilgiast at levera þau til Stavangers soknaprestz Mag. Jens Godzen moti minu reversi og hann at senda þau annat hvert thil biscupsins, sem bestille þau nidur, eda med odrum; þo er mer sama, hverium eg lefvera þau her, þegar eg fæ min revers. Sverris og Hakonar sogur kunna ennu at liggia hia Monfr., enn hafi Monfr. s. 232 nochora Sverris sogu, sem mismunar vid Flateyiarbok, þa villdi hann communicera mer hana. Jeg fornem hann tvile upa, hvad hann fai effter mig, þegar eg er daudur, og þat er eingang vist, at jeg verd þa radalaus; hann veit vel jeg eigi kann missa bækurnar, so lengi jeg lifi, so jeg hafi echi eitt exemplar effter, og nu er slattumadr i veie; þo hefi jeg thilsagt Asgeiri og stulchunni, at verdi svo, Jm skal Monfr. hafa eitt exemplar af hvoriu, og verda ma nochor kver til, ef jeg næ at testamentera, þvi þo bad verdi dyrt, þa mun jeg þo, ef jeg tore aar her effter, taka bref þar upa, enn Asgeir lofar, verdi hann her, þat at effter koma, enn jeg vænti mer (sem jeg echi helldur tvila uppa) allt assistence af Monfr. min efni [sål.], sierdeilis med at befordra til þrychiries þad, sem jeg skrifa, og revidera. Hann svarar mer eigi um errata i Orcadibus, hvort Johan Laarentzen vill þau uppa sig taka, echi helldur um Seriem, hvad eigi kann at accorderaz; hann baud mer i fyrra at þrychia liana upa sina umkostning, ef jeg villdi gefa ser 50 rde., skylldi jeg hafa 30 exemplaria og fri dedication, synist Monfr. at hnoka þad best hann kann um peningana, 20 villdi jeg gefa, og 30 læt eg eigi istanda, ef strax væri tiltekid at þrychia og ent at ari til februarii utgangs, enn echi fyrri, vel og til junii utgangs; þria cap. set eg ennu til: 1. Hvort Odinn eda Forniotr fyrr lifdi, 2. Um antiqvitates irlendschu O-Flaherti og annarra, sem seigia, at þeirra colonier se komnar her fra 312 ar effter syndaflodet, adrar i Salamons tid, sem mer þycher olikligt so snemma a tidum, 3. Disqvisition hvort Jomsborg er bygd i Harald Gormssens tid eda Sveins tiuguskeggs, þvi þar uti disputerast fyrri lutur af Jomsvikinga sogu; geri eg þetta mest til at greida firir mer i norschu historiu, saa hun kunni at verda firir utan so langar disputationer, og þetta fær alt saman appositum locum in Serie; og þarf eg her mikid Monfr[eres] assistence, ef nochut finst i þyverskum scriptoribus, sem eg echi hefi 1 . Þessa moderationem hefi jeg nu fundit med þessar bækur, sem sendast til slattumans; jeg skrifa at hafa bedit Monfr. at fa honum fiogur volumina, enn specificera eigi hvad i hveriu er, vill þa Monfr. lata annat innbinda firir Compendium, þa seigir hann þat hafi leigit hia ser, og þvi hafi jeg eigi kunnad at skrifa uppa þad. Jeg hafde s. 233 bestillt ½ ancher multebær, half vog raf og half w. rikling til Monfr., og hellt ancher multebær til Monsr. Lerche, enn mun eigi vera framsendt, þvi norlandz-for voro eigi kominn, þa bækurnar og annat var sendt; mun þo bestillast. Jeg vænti magur minn stifftschrifarinn se ordinn postmeistari, og er þad vel. Slutning i Monfr. brefi fellr mer illa, at hann seigist muni lata mig vita, ef hann slær nochut up a af þeim vilradum hann um skrifar; jeg vænti betri urrada; seigid hofudzmanninum hans thilstand, at hann kann eigi at standast vid þetta, og ef thilbod eru af Svium, visid honum brefit, jeg trui echi jofur sleppi honum; lika væri gott at insinuera sig hia rika Sigga sialfum, hann er kostuligur madr, þad kann at schee vid hans secretere. Jeg er og hræddur, at invidia og obtrectatores kunne at koma i veienn hia hofudsmanninum sialfum, sidann slattumadr lætur echi at ordum hans, sem hann giordi vid mig. Betra hefdi verit biskups dæmi a Froni, eda þad vid toludum einu sinni i Dyrkaupi, fyrr enn hann reisti utanlandz, um logmandschap og þad þar af heingde. Þo mun þetta allt rettast i godan mata. Nu hefi jeg svarat uppa alla posta, sem hann skrifar, enn mig furdar hann nefnir eigi um Johan Laarentzen, jeg lagde hans bref i Monfr. convert og vænti svars. Firir hans animadversiones i fyrstu bok þacha eg, antiqvarius Bartholinus var vel genere nobilis af soddan fodur og ava, en þo kann þat utiluchast, en hans fodurs encomium vil jeg stande, hann var minn privatus præceptor. Pro »circumferuntur« kann standa »extant et Skioldungorum, id est summorum Daniæ principum a primo eorum Skiolldo denominata historia«; cap. 2. Petrum Huetium nescio ubi legi italum, dele »cujusdam«, ad »maternas aves« apponat qvicqvid placei; cap. 3. »Sturla Thordi filius« legendum, rectè »Svinafellzaas«, ideo cætera expungenda, cæteris acqviesco. De Armanno nihil scriptum vidi, qvædam auðivi, qvæ convenerunt cum iis, qvæ mihi retulit Gvondr Gvondsson, og at avi sinn Jon lærdi hefdi giort rimur af honum, hann mokadi hellir i Armansfelli og hialpadi Solrunu, sem Kolbeinn jotun hafdi numit undan Solar-fiollum fra Gronlandi, enn jeg man eigi hana, sem hafdi kaupschip undir svuntunni, hon var i Grænlandi vist i anaudum, mer þycher lykligra, at rimur se giordar effter skrifudum sogum enn dichtadar, hvort helldur er, ridu [!] eigi mikid a; cap. 4. Reenhielm er nobilis schrifadur i versum, sem Johannes Loccenius og Olaus Rudbeckius og Jonas s. 234 Rugmann hafa gert firir framan þorsteins Vikingssonar sogu, og kann honum eigi vel betakast sinn titill, enn commendatio commentarii heil vel, og rædur þo Monfr. hvortveggiu. Um Biarna Sigurdsson kann utiluchaz, sidan Monfr. hefir sialfur sied þad; vid genealogiam Sverris kann þetta setiast post probavit »si cod. Flat., qvi solus qvantum scio istam genealogiam exhibet, hac in parte fides«; cap. 5. at Sæmundur frodi kom anno 1076 ur skola og var fædur 56, hafa badir annalar Flat. og þeir adrir. Jeg hefi gleimt at skrifa, hvadan eg hefi um Steinmod froda og Berg abota, enn um Berg hefi eg bref Gvendar Olafssonar, at eitt skrifft hans er hia Svium, enn nu finn eg echi brefit; i Flat, annalum ad annum 1325 finnur Monfr., at hann var kosinn til abota, enn i þeim annalum, sem Hr. Thorlakr hefur latid skrifa effter forsogn eda documentum Biornz a Skardza, ad annum 1334 »Bergur aboti at þvera lagdi af abotavalld firir litilætis sakir«; cap. 6. Um fragmenta Magnus lagabætis og þat þar um er skrifad setur Monfr. sem honum synist, enn at reingia colles in Vorsia, þo þeir siaist nu eigi, bar firir suspicion, at þad muni vera skrifat a Islandi af locorum ignaris, kann eigi slandast, þvi reisann er keiprett skrifud, svo sem eg hefi farid veginn, och öll exemplaria hallda iens. De Humlo qvæ habentur, Meursii fide stant vel cadunt, þo rædur Monfr. þar i sem hann vill; locum Eddicum um baug-skylldi hefi jeg confererat vid membranam, og er hann her rett skrifadur, enn eg skil eigi, hvad hann skrifar, correxi el versionem iamtum 1 mutavi, jeg er fornægdur vid hans meining; nu finn jeg eigi i minu exemplari um þad jeg hefi skrifad, at Haraldi regis gesta qvot annis in Islandiæ comitiis recitata fuerint, enn þo hafdi sa anonymus, sem Morkinskinna talar um, ridit hvert ar til alþingis og numit af Haldori Snorrasyne, hvar af sluttaz, at hann muni hana altiant heyrt hafa reciterada, enn þad villdi Monfr. færa i lag, sem honum synist; cap. 7. um Runicam epistolam, sem Sn[orri] St[urlu]son skildi eigi, og var stafkarla letur, lika so sampt um Nidaros og Aralius og allt, sem hier echi er specificerat, so vel sem þad elogium um Saxonem in fine cap. 8, þvi jeg trui Andreæ Vos 2 , episcopi Bergensis, censuræ tuæ conformi um hans bokalestur, enn þo kann eigi af minum ordum þar um neitt at sluttast, þvi bækurnar kunni hann at hafa hafft, enn þo s. 235 hann hefdi lesit bædi Procopium, Jornandem og Isidorum Hispalensem, þa hefdi hann þo eigi neitt fundit i vorum antiqvitatibus eda æriliga litid, sem hann kunni at conferera vid þa, þvi Lyschander kunni eigi helldur, ef hann vill fara hreinliga at, utan um Odin og Ermannaricum og Gungunos, sem Paulus Warnefridus hefur og Winslovius meinar seu Gynger. So bid eg Monfr. vilie nu fara fort med reliqvum operis, og maka þad svo, at jeg mætti med fyrsta fa svar, hvert einginn kann persvaderast thil at þrychia þat. Villdi hann og med faum linum uti 6. cap. vikia litid a um Martinerii commenta; biskup Jon bæri þad ex professo at refutera, svo sem hans avi giordi vid Blefkenium 1 . Firir lanid a Vilialms siodz sogu þacha eg; Asgeir hefur lesid hana ut; þad jeg hefi um hana skrifat, kann at standa, þegar þær fyrstu linur »non eqvidem suppetunt mihi« etc. eru utdregnar. Synd er at spilla god lid at lesa soddann. Jeg vænti brefit þichi of þungt; vill hann hafa peninga, vil jeg borga. Vil so hafa Monfr. med aludar oschum etc.

P. S. Hann skrifar mer alldri til, hvornen Thormohlen gengur. Þar sem hann vill skrifa med skipum, þa flier hann Mag. Rasch brefit, hann bestiller þad vel thil Helsingör, til vorrar vertinne; hann skrifar mer thil um Monfr. og hrosar in superlativo; Monfr. ville flittig helse ham og excusera, at jeg iche skrifa honum til med postinum for menageschyld; þo villdi hann eigi forsoma med skipum. Monfr. vilde og lata mig vita tidindi fra Kaldalandi, illt og gott, hollt og bolt, og sende med skipum. Hann lætur mig og vita, um Meiers datter er gifft, hvat af Eir[iki] er ordit, og lata mig fa copie af Asu testamentis donti.