Danmarks Breve

BREV TIL: Arne Magnusson FRA: Thormod Torfæus (1698-12-11)

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 11. december 1698. AM. 285, fol., s. 7—9. Ásg. Jónssons hånd.

Har nu endelig modtaget A. M.s brev af 29/10; beklager, at kvitteringen for Stavanger-brevene kun lyder på »nogle breve« (dette stemmer ikke med den nu foreliggende kvittering, se nr. 85). Udtaler sig nærmere om sit mellemværende med bogtrykker Lorentzen. Ønsker til Series at føje en 4de bog, hvori han vil behandle de fabler, som Saxo har fulgt, og udførlig genfortælle disses indhold (dette refereres i J. Erichsens redegørelse for Series i fortalen til Torfæana p. XIX). Ragnar lodbrogs historie volder bestandig vanskeligheder; har fra fogden på Lister fået nogle topografiske oplysninger (Guldvig hedder endnu, hvor harpen fandtes). Bemærkninger om tilbagesendelse af det kgl. biblioteks håndskrifter og om trykfejlsliste til Orcades. Henviser ang. redaktionelle enkeltheder i Series til sidste brev (forekommer ikke i det i kopibogen indførte).

Thil Archivsecreterer Arnas Magnussen aff 11. Xbr.

Effter stoer lengsel fech jeg hans aff 29. 8br. Þad er vel Stafvangers brefinn eru framkominn, enn hann geffur mer qvittering paa nogle breff, þad kann extenderast til 3 a 4, enn jeg hefi qvitterat per numerum til Staffvangers kirke. Jeg læt þad standa vid Monfr. meining, at exemplaria stande hia assessor Laarentzsyne i vetur, enn numerum bid eg Monfr. vili taka hia honum; jeg hafdi væntat hia honum bæde þau svenschu toy, sem eru utgenginn, og þad eg bestilte hia honum fra Englandi, enn hann prettar mig, þar hann hefur þo andvirdi hia ser i exemplaribus; eigi tvilade jeg uppa hann hefdi sendt mer þad exemplar i Norschu Chronicunni, sem hann hafdi, echert svar heldur fengid fra honum um halfa Seriem, enn raunar liggur litit a þvi, morg exemplaria þrychiast eigi þar af, og þa jeg hef fengid svar um Valdhamars refs fordring, veit jeg at retta mig effter um þeningana, og vilde Monfr. sialfur giora forslag hvat s. 251 thil þarf. Jeg er kominn i þanka at lata verda fiorar bækur, su fiorda um fabulas, sem Saxo hefur seqverat nochurneigen ad uppschrifa, sidan jeg hefi hafft so mikid omak firir þeim, enn þar apposite ad syna, hvad hann hefur seqverat; svo er eg fri, at jeg eigi hef blandat historiunne med fabulis, enn vise hans fundamenta; veit eg Monfr. synist þad kunne at verda sem kortast, enn sidan eg hefi skrifad þær vidtlofftugliga, vil eg eigi hafa þad svo mikid kort: Ex. gr. uti Humla og Lothero a at færast integra loca or Hervarar sogu um Humla Hunakong og Lodur mote Angantyr, uti Alreco og Gesteblindo um Heidrech og Gestumblinda, Josura Frodii 3tii filia um Arngrims sonu og Eyfuru etc., enn hvort þetta þrychist a einu ari eda tveimur, þar um siam vid ochar leiligheit. Jeg kan sia af Orcadibus, at hun kann eche kosta svo ædi mikid, enn stæchar hun altid nochud. Jeg revidera ennu og er nær ordinn ær i Ragnar Lodbroch, þvi eg þichist nu sia alt annad, hvorninn þeir eru confunderadir, enn sa i Ermannarici tid kemst aldri heim. Fogetans af Lister attest hefi eg fengit um horpuna, og lieitir ennu Gullvikin, sem hun skal vera fundinn, etc. Catalogum upa jofurs kver villdi Monfr. senda mer, og lika procurera min qvittering, mætti mer sendast moti leveringunni, og sæi eg giarna þau mætti sendast med jofurs bati fra Bergen, og þa heil sicher firir mer og goda qvittering. Errata i Orcadibus villda eg giarnan Monf. villdi lata þrychia, enn med ollum retti koma þau half Monsr. Laarentzsyne til, hvat þo eigi þarf i at standa. Um armarium og þau loca Monfr. skrifar um, hefi eg svarat i seinasta brefi, Benedix mun hann nu krefia, og Gvend Ketilsson þa hann kemur. Barlaamssogu nafn bid eg færist inn i Seriem.