Danmarks Breve

BREV TIL: Arne Magnusson FRA: Thormod Torfæus (1699-03-18)

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 18. marts 1699. AM. 285, fol. s. 22—23. Ásg. Jónssons hånd.

Udtaler overraskelse over af A. M.s brev af 18/2 at se, at han ikke har fået T.s brev af 11/12 98 og intet senere; omtaler et brev fra A. M. af 14/1 (tabt) og et derefter følgende [?] iturevet. Beder om sagens undersøgelse på posthuset. Dette brev går til Bergen og derfra i anden kouvert til Kristiania, for at ikke T.s eller Åsg. Jönssons hånd skal kendes af »Valdemar ræv« (V. Flitz, som altså synes at ekspedere posten til Kristiania). Forhåbenlig er alt ang. trykningen (af Series) i orden, så at arbejdet kan være endt ved årets begjmdelse 1700. Minder om nogle rettelser til Series.

Thil Arna Magnussonar af 18. martii.

Mer kemur i stodu, at jeg fæ hans bref af 18. febr. d. 10. martii og þar af merki hann se vonarlaus at fa bref fra mer, þar þo upa oll er svarad, þad 1. af 11. Xbr., gech affanga dag firir jol fra Stafvanger, atti at vera framkomid þann 14. jan., med sama post sem jeg fech breff med honum, og þa fech eg s. 264 svar upa þad jeg skrifadi til Sr. Peder Rasmussen til cammeret, sem samme postur færdi fram; enn Monfr. skrifadi af 14. jan., kom viku seinna hingat en þad fra Rasmussyne, enn voru bædi skrifud sama dag, þad ma echi hafa farid med sama poste þad var skrifat. Annat mitt breff var af 14. jan., var sendt fra posthusinu 28. dito, þad atti at koma fram med þeim posti, sem hann skrifadi mer til, næst þeim sista, sem jeg nu echi man nær var daterat, þvi jeg reiff þad i tvo. Sidan skrifar hann aff 4. febr., bekommit 1. martii, og nu þad seinasta aff 18. febr., og enn þa einginn framkominn. So hefi jeg skrifad honum af 8. febr., sendt til Bergen, med vexel upa 50 rde., þad var franqveret til Christian[i]a direct upa Monfr.; sidan af 10. febr. fra Stafvanger um þad sama, oll onnur, so og þad fra Bergen, under Sr. Lerkis convert. Þar sem þau echi eru framkominn i posthusit, bid eg Monfr. vildi persvadera honum til at inqvirera um þau, þvi hann kann best, elligar hefi eg bedit postmeistarann her þad og at giora. Nu sendi eg þetta af til Bergen og læt leggia i annat convert og franqvera til Christiania, i fall ef nochur hnisinn madur undir veigs kann þechia mina og Asgeirs hond; jeg man echi hvort postur fra Kiobenhafn, eda sa sem þangat fer hedan, verdur upptekinn hia Valdhamar dratthala. Leingiast þyche mer peningar hia Benedix og laan hia Gvendi Ketilssyne; Monfr. mun nu hafa fengit bædi. Rentuna hia Mag. Fliss veit eg echi hvad raison hann hefur til at halda inni, hann verdur og sialfur at bethala alla umkostning. Vir gratissimus Asgeir hefur og skrifad þann 14. jan. um sina peninga hia Knud Storm undir minu converti. Nu tvila eg echi, at Monfr. hefur jo giort contract med Monsr. Libe, og hann at vera tekinn til at prenta, i qvarto, med godan stil, þvi þar liggur mikid a ferdugt thil hellig trei kongers qvold anno 1700, hvor sem þa lifir. Jeg þacha fyrir nytt hann skrifar, enn þad var mer sorg um mins Hr. Meiers datter, og kann ennu echi skilia hvor þeirra þad er, nema badar seu gifftar, su eldri med capitain Bering. Svar var upa alla postana i brefunum og þad concluderat um Vermund og Olaf, at þeir eru af Skioldunga ætt, enn Rigr og Danpr af annari, og Danur er Olafssen, og hans modir gifftist sidan Dampi, og vid henni atti hann Drott, so hun er Dans halfsyster; odruvis kann Snorri Sturluson aldri at concilierast vid hinar genealogias, og þad hefur verid stoer ordsok at Danur hefur fengit alt ri[kit], kannsclie vid adoplionem, og s. 265 þar til qvadrerar locus or Rigs malum »Eiga þeir Danpr ok Danr dyrar hallir«. So corrigerast, at Vermundur Rigur og Olafur Danpr verþa eigi til. So man eg nu echi meira etc.