Danmarks Breve

BREV TIL: Arne Magnusson FRA: Thormod Torfæus (1699-06-21)

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 21. juni 1699. AM. 285, fol., s. 29—32. Ásg. Jónssons hånd.

Har forgæves væntet efter svar på sine breve af 5. og 8. april, hvormed var en hel hob, som skulde ind i Series; det sidst modtagne brev fra A M. var af 22/4 (kendes ikke). Berører trykningen af Series og sit forhold til boghandler Liebe og bogtrykker Lorentzen. Ser gærne, at A. M. fører tilsyn med korrekturen af Series, og indfører desangående et brudstykke af et latinsk brev til etatsråd Meier. Beder A. M. — til brug ved rettelserne i Orcades og for Series — at efterse engelske forfattere og giver anvisninger til redaktionen af Series, hvortil knyttes forespørgsler om personer og begivenheder i Nordens historie. Kunde ønske til Series at føje en 4de bog om Saxos kilder.

Citeret i fortalen til Torfæana p. XII.

Thil Arnas Magnussen aff 21. junii.

Echi tiair lengr at hinkra effter hans svari upa min aff 5. april og 8. ejusdem, sem var sendt til Helsingör, hvar med var heilhop, sem atti inn i Seriem; þad var aderesserat til Gunnil i þvi Norscha Lione 1 . Hans seinasta var af 22. april. Jeg fornem þar af hans umsyslu med Libe og þacha, enn copiu af contractinni vænti eg, samt annat sem eg hefi hia honum, med skipum, so og hvad gera skal vid exemplaria hia Johan Lauerentzsyne; jeg hefi fengid tvo bref fra honum og klagar hann, at hann ei kom til at þrychia Seriem, hvar paa jeg svarade, at hefdi hann accorderat vid mig sem Libe, þa hefdi jeg blifit vid hann, enn hann se of dyr; þo se gudzgafa effter s. 267 at lata þryckia; kunnum vid ellers at koma til retta þar um, er vel. Jeg bad Monfr. og fech hans loford at lata mig vita, hvad morg exemplaria hann hefur, sem mer heyra til, hia honum; eg villdi fyrst hafa reikning-schap af honum þar firir, sem hann fær Monfr. Lika hefur Monfr. lofad mer copie af Hans Vilhialmssens utverchada testamentz confirmation af cancelienu, þetta er vist omak, enn vid hofum þo meira saman, og kann þad hlaupa under med. Echert er mer kærara, enn at Monfr. præsterar correctoris function ved inspection i Serie. Þar um skrifa jeg Meier i þessu brefi med þessum formulis: Fine hujus mensis, semestris qvoqve hujus anni clauditur, an et simul clementissimus serenissimi Regis in biennium indultus, an fine anni, tuæ interpretationi relinqvo. Anno 97 Orcades excusæ sunt, nec eo anno ultra obligabor. Qvicqvid decideris, Series Regum Daniæ in officina typographica jam imprimetur, parsqve, ut spero, prima ante novi anni initium absolvetur, idqve sub inspectione Domini Arnæ Magnæi, prosperiore, ut auguror, fato, qvam Orcades nuperrime, qvæ correctoris incuria et calcographi importunitate corruptissime excusæ, pudendum mihi ruborem immerito suffundunt. Solum in damno remedium, qvod paucos adhuc emptores invenerint. Nisi molestum sit, etiam salarii hujus anni partem, te intercessore, expeclo, nolim enim in annum nedum ultra differri, gnarus minutiora corpora minus umbrosa; nomen hoc inter cætera bona fide agnoscam. Apographa priscorum monumentorum tria nobilissimo filio tuo reddet amicus meus Arnas, si tua gratia tandem sublevatus etiam hoc nomine me obnoxium reputo 1 . Hans bref og bækur sendast til Monfr.; hann villdi strax lata inbinda þat eina og fa honum med odrum tveimr, þvi echert annat bref hefur hann fra mer; um at franqvera brefinn kann eg nu echi svara, þvi stiffteskrifarinn er eigi heima. Orcadum errata hefdi jeg lenge væntad væri þrykt; ef so er, fæ eg vel exemplar þar af. Enn þad nu sendist um æram Har. grafellz, ef Monfr. þad approberar, vil setiast i supplementin; eigi þichist eg betr skilia, enn hann væri drepinn 962 eda þar um og se oil Hakonar Adalsteinsfostra tid prolongerud 2 . s. 268 Jeg bid Monfr. firir alia gudi og gydiur, hann vilie flittugt efftersia eingelscha scriptores, hvert nockut finst um Haraldz og Hakonar k[onun]ga nofn i Nor[egi] a þeim tinum; hann hefur sagt mer til forna, at Wilhelmus Malmasburiensis skrifi, at Har. rex Norvegiæ hafi sendt navem til Adalsteinum, enn arid veil eg echi; þad er argument, ad Har. hafi lifad i hans tid effter annum 924. Jeg hefi truad Monsr. Lauarentzsyne at bestilla mer Nennium og Fordonum og þa þar eru innbundnir med, og þvi hefi jeg eigi bestilt þa hia odrum, enn hans forretningum er eigi at trua, Monfr. veit jeg þar[f] þeirra svenschu sagnanna vid; eingelschir eru upp a bibliothecinu, og þar getr Monfr. set efftir þessu i registri, so er og historia ecclesiastica Thanæ Demsteri [ɔ: Thomæ Dempsteri] utgenginn, og þar hefur hann i hans menologio lofad ad innfæra alla Orcadum episcopos, vildi Monfr. lata þad utskrifa og senda mer, þetta kann at setiast i annat skrifft, þo errata Orcadum seu utgenginn. Seriem recommendera jeg Monfr., sem hun nu er, og sendi þessi örk med, sem innfærast mætti i sitt platz. Antilogias villdi Monfr. observera og emendera. Anatomen Johannis Magni, sem er bak vid librum tertium Historiæ Norvegicæ, færir hann vel inn bak i Serie, þvi ec fæ echert svar fra honum um librum 4tum, sem eg consuleradi hann um, dedicationen veit eg hann hefur bestilt fri, enn Seriem alla vildi eg hann leti ei utganga fyrr enn snemma a ödru ari i februario, svo at sa partur bokarinnar kynne þa a þvi ari at vera þryktur til at vinna Historiam Norvegicam, sem þad aar, ef gud sparer, verdr vel under censur, þvi ovist er, hvort nochor partur af henni sendist nidur i haust. Bolezlai hafa verid reges Rohemiæ, Poloniæ, og dux Vandalise: Vitichindus monachus Corbeiensis, Ditmarus episcopus Mersburg. og Krantius i hans Vandalia; ef nochor þeirra er Burisleifr Vindakongr, fader kvenna Sveins Danakongs, Olafs Tryggvasonar og Sigvalda jarls, villdi hann fræda mig; echi kemur þad saman, at hann hafi verit heidinn og gamall, þegar hann atti at eiga þyri, kong Haraldz dottur, þvi Vindland hafdi þa lengi verit kristit. Hann hefur fleiri þyscha scribenta og villdi comunicera, hann seer og arker, sem eg sendi honum. Honum mun þychia þussaliga spurt: Hvad lengi gech Asa Gudbrandzdottir med Sanct Olaf? Thoinasskinna (Membrana, sem saga af Thomas erchibiskup er i, kallast svo) segir, at Sigridur storrada let drepa Harald grænscha, enn þann velr annan atti Hakon jarl orrosto vid s. 269 Jomsvikinga a Hiorunga vogi; þa verdur þetta at hafa verit ari firir Jomsvikinga bardaga anno 993, latum þad verþa 94, Olafur atti at fædast um haustit 95 (þvi hvadann þeir hafa kotrat þvi i Kristindoms balk þann þrychta, at Olafr Tryggvason hafi komit a goe til Noregs, veit ec eigi), enn þa verdr hun lengi hafa gengit med hann, jeg helld Harald hafa verid drepinn 95 um sumarit 1 . Eigils sogu vilie hann senda mer oinnbundna; Hectorem Boetium sendi jeg og þacha firir lanid, hann ma lengra hafa continuerat sina historiu, enn þess.i editio helldur, þvi uti Friderici 2di instrux, sem hann gaf sinum gesantum 1535 [ɔ : 1585], vill hann eigi admitteris þad Hector Boetius skrifar um Christiani I. donationem Orcadum, de qvo hist. Orc. p. 220, 5. arlic. Hvat husasnotra og malajarn se, lætr hann mig vita; vita vilda eg, hvort echi kynne innkotrast su fiorda bok i Serie og visast fundamenta, hvadan Saxo hefur compilerat sitt verk, sosem Asmund berserkia bana, Indrida ilbreid, men Friggiar, Hiaranda og Hogna etc. Enn hvort heldur verdur, þa skal eg med guds hialp lata þær þrychiast a part i peculiari libro, sem jeg inscribera Historiam Mythicam, so hefur Diodorus Siculus giort og en þa fært þat inn i sitt opus, sem jeg echi vii giora.

Jeg etc.