Danmarks Breve

BREV TIL: Arne Magnusson FRA: Thormod Torfæus (1700-01-15)

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 15. januar 1700. AM. 285. fol., s. 56 — 60. Asg. Jónssons hånd.

Berører nogle forretnings-sager (salget af Orcades, udgifterne til bestallingskonfirmation). Er bleven sat i personalskat. Fremhæver et og andet, som bør ændres i Series, samt ang. de trykte arks billigste forsendelse. Mener, at A M. uden fare kan stile de nødvendige breve til myndigbederne i T.s navn. Er meget fortørnet på biskoppen (i Kristianssand) over bans forhold i anledning af T.s edsaflæggelse og beder A. M. vise ham så lidt hensyn som muligt angående de udlånte Stavanger-breve. Nævner forskellige i Sverrig og Danmark udkomne bøger, som han behøver, og forespørger sig om andre, som han kunde ønske. Sender hilsen til P. Syv. Beder overvejet tidsregningen i Håkon Adelstensfostres regeringstid.

Citeret i »Torfæana« p. XIV, XV.

Thil Archiv secreterer Arnas Magnuss. af 15. jan.

Monfrere!

Hans kiærkomna af 9. Xbr. fech eg þann G. jan., og er mer kiært, at Monfr. hefur fengit oli min bref, eg liefi og fengil oll hans; hann hefur eigi fengit þad eg skrifade med Jacob Janss[en] þann 16. 8br., þad mest um anleding livernin jeg ætti at skrifa hans Exc[ellence] til, minum goda herra Moth, og þacha honum fir ir hans margfallda velgiorninga a moti mer. Um Orkneyia exemplaria skrifast innlagt, og bid eg Monfr. vilie affordra effter contractinne allt og taka til sin, so vel þa peninga, sem up a minn qvot kemur af þvi, sem selt verdur, svo dispenserar Monfr. sialfr þar med, sem hann ser henlugast, hann skal og hafa sina portion þar af. Jeg kann enga gissing giöra, hvad confirmationen kann kosta, og þar lirir eigi anstalt giora um vexsel; troe þo ef eg skrifade til Madam Carin det [!] la Roche, at hon mundi betrua mer svo mikid, þvi her kann eigi vexsel fast nidr. Jeg heíi sed þa forordning um bestalninga taxten, enn veit eigi, hvert confirmationer eiga þar under al skiliast. Her er upkomin personalskattr, og ma eg nu gefa effter rangen meir enn til forna; þad er langt, ef confirmationen fæst eigi fyrr enn effter fastelaufn, þo betur seint enn alldri. Jeg vænti þad verdi nog, ef Series verdur þrycht, at ofverlefverast til salvingen, og mun þvi vera tom noch at senda med skipum librum 4m, þad mun þo eigi alt hlaupa yfir 3½ alphabet; mart er bædi i 2. og 3. libro at hagræda og serdelis antilogias at forkomma, sem jeg trui Monfr. til. Um obitum Gormi lib. 3. cap. 17. og Haraldi Gormii cap. 29. hefi eg skrifad kortara, og so at þad kann siast [uno] [o]btutu, og verdur þar firir nochud at takast or þeim s. 297 capitulum, enn þad mun verda tid nog med skipum. Enn at postmeistarinn muni firir god ord befordra þad, sem er þrycht, sidan jeg fech þau seinustu 9 örch, trui eg eigi lati sig giora, og at gefa 2½ & firir hvert arch, fellr ofdyrt; verdur beroa til skipa og þa aderessera til Augvaldznes, eda Salhuset, eda Höye Vahrene, eda Karin Mullers i Carmsund, eda, ef eigi belur tekst, til Marin Clausdatter Paust i Bergen. Jeg fech echert med byfogetanum, enn Eigils saga kom med Thor Mohlens skipi til Augvaldsnes. Monfr. vilie flittugt heilsa Sr. Peder Rasmuss[en] og þachlæti firir hans omsorg med confirmationina; sama giorer hann vel med assignationena, nær hann ser leiligh[ed]. Jeg skrifadi i fyrra brefi, at hann muni eigi hafa afhent min bref til Grosz-Canceller eda Pless, enn þad kunni Monfr. at umschrifa og taka ut þad eg vænist at hafa skrifat greifanum til, eda ef þar er meir at corrigera, so sem þar jeg sagdi »sumpsi impetum«, a at vera »cepi impetum«; enn at Monfr. skule eigi kunna at breita eda breita lata nafninu effter minne bond, so hann kunne eigi at giora forschiel þar upa, þiche mer eigi rimligt, Asgeir skrifar morg saaleidis, þvi bid eg Monfr. vili þad giora. Hann skrifar mer til at vilia skrifa a laugardagin til biskupsins um capituls brefinn, enn kann þar eigi af fornema, hvert biskupinn effter minni anleding hefur skrifad honum til; se þad eigi sked, er þad illa ordit, at Monfr. hefur gert honum þa virþingu. Ϸad la vid, at vid mundum verþa vinir (sem jeg hefi þo eigi att vana til hia þvi folchi, utan kann ske hefdi Munch 1 ordil her). Jeg hefi virdt þenna meir enn hann kann þola; hann sender mer nochor gammel breff at fortolche, og fech þau til baka fortholchet, bydur mer og at utvercha confirmation og sender mer skrifftliga eidinn, sem jeg og underschrifadan sendi til baka, og med storum complementum og þachlæti, og sagdist þad giarna hafa antekid, hefdi þad fyrr vitat; enn þa jeg fornam af odrum, at bædi voru utgefnar ordre um eidens atleggelse og confirmationen, sogte jeg þad hia odrum godum vinum þar nidri, sidan einginn, sem þad vidkom hier upi, adverterede mig neitt um þad. Hann hafdi skrifad mer sialfr til, at jeg væri skyldugur þar i, efftersom þeir vissu eigi af minni bestalning; þar til svaradi jeg, at jeg eigi kunni finna s. 298 mig skyldugan þar ut [sål.], þvi bædi kynne siast af bokum, sem utgeingnar eru 1 , hvad offic. jeg þiente, þar med hefdi min hoysaligste herre gefit ordre til capitulerne og byerne at levere til min, hvis documenter þar fantis, jeg hefdi sendt þad til allra biskupa her i rikinu, lika hefdi statholder, stitft amptmand og biskupar, sem þa voro her, sed mina bestalning, enn at nochur skule lefvera þad til successores, visse eg eigi; eigi þess mindre sendi jeg honum bædi gienpart af bestalningen og rangen, bad ydmygligst þetta mitt replic mætti vel uptakast, undschylde mig eigi at kunna þiena honum med at efftersia fleire capitels breffve, efftersem þaug effter hans Excell. Hr. Mothis ordre være sendt til archivsecreteren, sem eigi kynne at lefverast til baka fyrr enn til foraaret, ef siorinn væri þa hreinn; sende og copie af Hr. Geheime-raad Mothis ordre; skreif þar effter annad bref og gaf honum anleding at skrifve til Hr. archiv-secreteren her om, sem væri minn lands madr, og þo hann væri occupatissimus, þa væri hann þo so vel viliadr, at hann tok ser vel þad omak til firir hann at sia effter þvi hann vildi hafa efftersed etc. Jeg hefi copie af ollum brefunum. Her af er hann ordinn so reidr, helst firir þad eg heldi mig eigi skyldugann at anvisa successoribus mina bestalning, at hann eigi skrifar, enn og latid sig forlyde hia odrum med mikla reide. Jeg meina vid hofum badir forseed oss: Jeg at giora honum stærri æru enn hann kunni bera, og hann at spilla sinni reidi sva illa, þar hon eigi blifur ochtud. Jeg lofa sem borninn eigi at gera offtar. Monfr. gerir eigi heldur meir enn upa kemur, og eigi gefur anleding enten hvad morg hann hefur edur vidara. Lenge siden skulle jeg hafve skrifvet Hr. Peder Siv til og tachet ham for hans tilsendte bog og meget angenemme hand skrifver om, der som jeg iche opsette det alt sammen til skibe gaar; hand skrifver mig om de bøger, som ere throcht og trochis i Sverrig og Danmark, i blant Sven Tiuffveskegs vita af manuscript af Mag. Anders Vedels dansche Chronica, enn jeg trui þad eigi mikid muni uplysa mina Seriem, med mindre hann hefur observerat, at hans landflychtigh[ed] kunne eigi lenge vara 2 . Rudbeccii Atlanticæ pars tertia seiger hann se i þrych, og jeg kann eigi engang faa partem 2am. Halfdans Eysteinssonar sogu þarf jeg med og s. 299 Eigils einhenla og Sturlaugs starfsama vegna chorogiaphiam. Jeg hafdi þeincht Monfr. hefdi sendt mer eitt exemplar af þvi, sem utgech um þa besettu. C5. lov, sem i fior bleif trycht paa latin, hvat kosta þau? Nova literaria Maris Balthici Lubecensium, som trvchis hver maaned, er þad uppa þyschu eda latinu? Monfr. ville thienligst anmelde ham min flittig hilsen og thachsigelse og bed band hafve taalmodighed. Bechers skrifft paa Hollandz, som negter spøgeri og troldom, væri þad upa þyschu eda latinu, og þa, sem þad hafa refuterad, mætti eg giarna sia; enn Fordonum og Nennium hefi jeg lengi bedit Johan Lauerentzsen um, enn þad hefur ecki uppa sig at avarpa hann. Jeg bid Monfr. vilde þo efftersia, ef hann finnur nochorn synchronismum nochorstadar med Hakon Adalsteinsfostra, og endiliga segia mer sina meining um, hvort eigi muni vera fautit i hans aaratali; vill hann reikna aar i Nialu, fra þvi Gunnar a Hlidarenda kom til Nor[egs], þa var hofdingia skiffte, Har. grafeldr daudr, so hvort ar fra anno 962 eda fra 976, þa skal hann finna, at Ϸrainn var drepinn annat hvert 988 eda 1002, og var þa Hoskuldr Hvitanesgode barn, og vard gode adur christne var logtekinn, og saa vill alt utfalla i flestollum postum, ef vær latum Hakon Adalsteinsfostra regera svo lengi 1 . Jeg kann eigi undra, þo jeg echi fai svar upa soddan atschilliga posta, þvi Monfr. hefur so mik[it] firir mig at giora og adra kannsche fleire etc.

P. S. Nu er min svoger stitftschrifarinn og postmester her. Hann beretter, at Monsr. Lercke er ennu directeur yfer norscha postvesenu, og ved ham og Monsr. Heidemarch muni Monfr. kunna at fa þessar archer upsendar, kand og skee undertiden eitt bref i hans convert, þvi honum sendast aviserne fra Monsr. Heidemarch, og jeg participera þar i. Adieus.