Danmarks Breve

BREV TIL: Arne Magnusson FRA: Thormod Torfæus (1700-11-03)

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 3. november 1700. AM. 285, fol., s. 75 — 76. Ásg. Jonssons hånd.

Forud for dette nævner kopibogen s. 74 med følgende ord et ikke indført brev af 12. oktober: »AfT samma dato thil sr. Arnas Magnuss., at i langsamlig tid echert fra honum fengit hafi, og hann[!] lati hann her med vita, at hann lifi«.

T. har efter stor længsel modtaget A. M.s 2 breve af 2/10 og 9/10, men mener, at A. M. tidligere måtte kunne sendt en meddelelse. Underretningen om, at Series har sine uvenner, kommer ham ikke overraskende; er enig med A. M. i, hvad han tilråder. Glæder sig over A. M.s faste ansættelse og spår s. 320 gode udsigter for ham. Takker for A. M s dygtige arbejde på Series og for hans virksomhed til bedste for T.; betvivler at en udgivelse af Hrolv krakes historie vil hjælpe stort, men vænter sig mere af et personligt besøg i Kbh., som han påtænker til foråret (tvivlsomt ifg. efterskriften); vil dog følge A. M.s råd og skrive de anbefalede breve. Takker for A. M.s forandringer i Series, hvortil han vil fremsætte sine bemærkninger, og sender rettelser til bogen.

Citeret i Torfæana p. XIII, XIV. — Ikke afsendt? Sml. nr. 124.

Thil Arna Magnussonar aff 3. 9br.

Eftter stærsta lengsel fech eg nu hans tvenn bref af 2. og 9. 8br., angenem at sonnu, enn eigi syndalauss vid so langa og fast otruliga forhaling, so jeg aldri kunni vita, hvar jeg ætti mig effter at retta, og aldri kunni so stor forhindring vid heilsu gefast, fangelse undtagen, at enten med amptmannenum eda Mag. Michael Leeg eda sva morgum skipum kunni eigi einn leppr fylgia. Jeg giorde mer i lund, þad hann nu skrifar, at finnast mundi þeir, sem improberudu argumentum libri, og mundi forbod vera upa komid, enn þo atti jeg þad at vita, og næsta, hvert jeg mun her stora þoch vid forþiena. Jeg hefi og hafft reflection til Monfr. i þeirri uptekt, sem jeg hefi adur sagt honum, og verdi eigi tek[it] firir kverkarnar a kverinu, mun þad þa ganga effter aformi upa hans sidu, og er velbethencht at lata eigi koma firir margra sionir. Enn nu svara jeg obiter i mesta skindi, þar vindrinn blæs og skipit er ferdugt. Fyrst er mer þat svo kiært, sem mig sialfan angengi, at hann er kominn i reglementet og so vel, og er jeg echi örvona, at fast muni þo mest alt effter hendinne, og ef eigi þa aderesse til annars; þar næst þacha jeg aludledga hans storu trufeste bædi um bokina, sem eg sialfur agnoscera stort omak, so og firir umsorg firir mer at komast afftur i lag, hvar til hann gefr margar anledingar, 30 og færir mer margar brefa og latinu skriffter upa, hvar af jeg skynia, hvat ordugt muni vera at na þvi afftur; enn aldri tvila eg upa at fa mitt fornöyelse, eff eg kem nidr og Series er þa ferdug og jeg visa fram, hvad eg hefi skrifad; og næ eg eigi þessu stipendio, trui eg vist at fa adra bestilling af importantz 35 og því omaki, sem eg kann vel af stad at koma og giora þa þetta med hinu, enn at heimta af mer utan stipendio, [seigir sialfft nei, og þa liggr alt verkit, ef hvartveggia er afsleigit. Jeg se eigi, hvat Hrolfs kr[aka] saga kann promovera þessa sok, þO hun utkomi; hvat mun odrum þichia um hana, jeg æstimera hana eigi sialfur, enn skrifadi hana til þess, og hinar adrar, at s. 321 visa, hvat fundament Saxo hefdi gengit effter, siþan jeg hafdi hafft omak firir þvi lapparie i fyrstu, þa jeg var oerfarinn. I martio med gudz hialp hefi jeg bestilt mer far heþan, þad sama sem kom up med; væri þa Series buinn, væri þvi betr, þa hefur jofr lofat at borga mer firir þad, þa hefi eg og anleding at sækia goda patrona. Enn at jeg eigi skal fylgia minne einrædni i þvi, sem Monfr. kann langt betr sia enn eg, þa effterkiem eg hans monita og skrifa oll þessi breff med fyrsta og set þar uti um Hrolfs sogu, at verdi ferdug til nyttaar. Jeg meente reglementet mundi þo anrettast firir decembris inngang, og kome brefinn forseint, ero þau oll forgefins; nu veit eg eigi, hvor af þessum jeg a at aderessera upa Monfr.; munu verda at vera þad til Britenou og geheime-archivar, ef eigi og til greifanna. StifftskrifFarinn hefur verit her i 8 daga, þar fyrir echert kunnat giora; þa hann fer burt, tek eg til. Jeg þacha Monfr. firir hans torandringar, enn rationes les eg sidan; sendi nu observationes upa þær fyrre, item þad i Serie a at corrigeraz. Styrbiorn ærdi mig og Saxo bada ochor; visr þessar um Hemming held eg uplysa allar fabulosas relationes, þvi þar er su fabula um hann med novis figmentis augerut, og firir qvi fostri Hemings bio i afbygd vid fioll, þa er hann giordr til trollz. Hvar i analectis hann vill þessu heimkoma, eda þad skuli koma i præfat., rædur hann firir. Hann heilsar flittugt Hr. Peder Siv og lætr hann fa copie af þeim; jeg skrifadi honum til i vor i Monfr. convert, enn hann nefnir þad eigi. Monfr. nefner echi, hvorninn saman hanger med Johan Laarenssens upleg a Hrolfs sogu, hvort hann giorir þad upa egen bekostning eda eigi etc.

P. S. þar sem eigi giordist fornoden, reise eg eigi nidur.