Danmarks Breve

BREV TIL: Arne Magnusson FRA: Thormod Torfæus (1700-11-22)

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 22. november 1700. AM. 285, fol., s. 91—95. Ásg. Jónssons hånd.

To breve til A. M. er leverede en skipper, som dog stadig opholdes af modvind. Med posten fra Stavanger skal afgå brevene til Reventlow, Ahlefeldt, Breitenau, Meier [(alle på latin — disse er aftrykte i Torfæana s. 111 — 23); endvidere til rentekammer-direktionen, samt til Thott, Rosencreutz og Rostgaard (på dansk). Indholdet af brevene refereres udførlig: T. erklærer ikke at kunne fortsætte arbejdet på den norske historie, med mindre han opnår samme understøttelse som tidligere; i brevet til Rosencreutz nævner han muligheden af ansættelse i et norsk embede i steden for lønning. Forespørger sig hos A. M. om en mand ombord på det her liggende skib, som foregiver at være i slægt med excellencen v. Plessen. s. 322 I en fortsættelse af s. d. udtaler T. sin glæde over A. M.s animadversiones til Series; han overlader ham afgørelsen af vanskelige spørgsmål og beder ham fremdeles antage sig hans sager. Har underhånden af postmesteren fået at vide den billigste forsendelsesmåde.

Arne Magnusson. II, 1.

21

a. Thil Arna Magnussonar aff 22. 9br.

Þann 3. og, sem Asgeir gleimdi at notera, gietr þo til, þann 13. hujus 1 , hefi eg skrifat honum til litilrædi og sendt i pacqvet med þeim skipherra, sem her ennu liggr byrfastr; þad er um adskilianliga casus, og or minne norschu historiu um Forniot, Nor og þeirra æram; enn echi er eg ennu tekinn til at sia Monfr. animadversiones; jeg meina svar þar upa komi nogu snemma mitt i januarii. Jeg verd nu med første leiligheit at senda brefinn til Stafvanger, þa læt eg oll ganga med postinum, og eru þessi til greifanna Reventlou og Ahlefeld, Pless, Britenau og Meier, alt latine; til cammer-triumviros in genere og til Thot og Rosencreutz a part og til Monsr. Rostgaard upa donschu. Nu er þetta innihald til cammeret in genere, at jeg excusera min vanefni at utvereha þa norschu historiu, þar jeg hefi anvendt midlum at kaupa bædi fra þidverschum, fronschum, engelschum bækur til þessa verks, latid utschrifa mss. fra Islandi, Svium, Bibliotheca Danica, gert atschilianlegar reisur til Hafniam og matt liggia þar yfir ar og dag, sidan jeg echi fech af archivino þad, sem i 3. lib. Orcadum er innfært, fyrr enn jeg eigi kunni koma heim, latid þa i midler tid þrychia Færeyar, gefit firir Plessens tid margar og storar contributioner, þar i bland eina fortifications skatt upa 230 rixd.; adrer hafa fengit forlindring upa halfa, jeg hafi eigi neitt þar af begiert; þar at auk se mitt halfa bu gengit til konu minnar erfingia; nu reqvireriz amanuensis domi, foris correctores, papir og bokþrychiara verd, til med komi þessi historia eigi ut i portum, þvi hon heyri undir eina dedication til jofurs (til Britenou segi eg þar hia, mihi diu esuriendum, eff jeg skal bida effter hennar compensation, honum segi eg fleira, sem er), excusera eigi at hafa svarat fyrr, þvi eg hefi achtat so vitt mogulegt at effterkoma jofrs vilia og til þes enda latid þrychia Seriem og vænt hennar i sumar, enn sidan þad afelli kom, hafi prycheriet leigid nidri, og þvi kunni hun eigi at kom[a] ut firir pascha, late þar firir Rolfs kraka sogu utganga. Lofa, ef mer restituerast stipendium s. 323 sem til forna, at lata upa egen umkostning þrychia þa norschu historiu, saa hverki censor eda bokprychiari skolo bida effter mer, annars kunne eg þad eigi at giora, sidan eg hef engi onnur subsidia at lifa af; þacha honum og firir goed loford, sem amicus meus et popularis Arnas hafi latid mig vita; segi allir muni hafa fengit mitt bref i vor ofseint, og eigi fyrr enn alt var sluttat, se og engi undr, þar hverki jofr ne neirn af þeim hafi seet verkf[it] utan grefve Reventlou, og muni honum þad or minni lidit; seigi og fra Antiqq. collegio i Sverrig, þeirra launum og fri þrycherie, hvert enn þa continueri, sem siaist af Peringskiold breffi til mins amanuensem, hvar honum biodist 500 dr. etc., og þar sem confererud væri min skrifft, tid og laun moti þeira, frychtadi jeg eigi vitrann domara; nu megi alt mitt verch liggia, þar jeg enga adra bestilling hafi, sem þetta kunne vid at forrettast. Þar sem nochr opponere, at exemplaria betliali þa 200 rde., sem auctarium beløber, þa sver eg, sem eg og ma, eigi at hafa fengit firir Orcades ne Færeyiar 1 β, og þad Orcades anhrærir, testera jeg Monfr. og Johan Laarentzsen. Þad er nu innihald þess brefs. Enn cancelerans hlyder um, at jeg bid hann referera jofur minn vilia i allri hans befalingu at effter koma og gott traust i nochorum portum, enn vanmatt minn i ollu ad excusera, skrifa og um Seriem og Hrolfs kraka somu sem fyrr; þessu og þviliku kunni jeg koma af sted, enn norschu historiu ongvaneiginn sine stipendiis, bid hann hialpa alt komist i forrige stand, lofa at færa hans nafn i bokina. Sama er i Ahlefeldz, enn eg bid hann referera þetta til Gross Canceller, Britenou læt eg vita um alla þa eg skrifa til og bid hann færa ser i nit, eff hia eru. Meier skrifa jeg alt þad Britenau og bid hann tala vid Plessen, seigi og jeg hafdi aldri vænt min condition mundi verda verri enn jarnsmida jofurs, þvi ef hann borgar þeim nochud a part, þa lætr hann þa þo halda sinum deputat; Pless sendi eg copie af reductioninne og þvi brefi jeg skrifadi honum i vor, sem segi mer var sendt til baka. Thot læt eg vita, at þessi gage var echi af hendelse mer tillagt, þvi þegar skrifad var jeg skylde hafa 100 i staden 600, so lenge 1 eg framvisade hvad eg hafde, og þa þad var framvisat, var þad relaxerad til 400, enn þa eg giorde supplic paa ny þar um, þa spurde jofur þa, sem hofdu seed utkasted, livad þeiin þætti. Þa var s. 324 sluttad, med 400 kynni eg eigi koma þvi af sted, og var lagt til 200, þa eg leti þrychia nochud, en þa Orcades komu, voru mer gefmn effter 200 i tvo ar; jeg skrifa eigi, hverir þeir voro, enn Moth færdi sokina fram, Meier samning under, en Jens Jul setti jofur til at concludera, hann hafde seed þad, og hann sluttadi þetta, og sagde mer þa fyrst hann sa þad; þvi Gyldenlev hafde eigi sagt þad, at jeg hefdi soddan verch under hondum, þegar reductionen var giord 1 . Til Rosencreutz skrifa eg, at engin vite betr en hann leligheit i Norge, og hvar med jeg kunne afleggis, saa Hans Majts. omkostning kunne menagerast, laugstolar seu ringe, enn þo kunne eg nochorneiginn dæma, og kunne þad decurterast af minu gage, sem sa logmanns stoll importerar. Petri Rasmussyne skrifa eg, ef eingin general veimester er, þa kinne þeir lata mig fa þad, og almuginn betalar þad sem til forne, enn langt verdr þad at fa peninga til verksins þar af. Ennu liggr skipid her i hofninne, sem brefit hefer til Monfr. Monfr. giør vel sialfr korta dedicationem yfer Hrolfs sogu og præfationem. þar um hefi eg skrifad med skipinu; gengr þad eigi med þessum vindi og tungli, vill þad til Bergen og liggia þar i vetr; þar a er eirn ungr karl, nefner sig Berent Slussenborrig, seigist vera slecht med Hans Excell. von Plessen og hafa eirn brodur, sem se hans sonar hofmeistari og þar at auki colonell liet 2 , er ungr, seigist kunna fa hvad bestilling hann vill; vilde vita, ef nochor þecher hann i þvi huse, seigist og vera slecht med Daniel Voltman i Bergen. Monfr. lætr mig þetta vita, item hvort Melchior Rami 3 tabla er þrycht, og ef so er, þa at senda mer exemplar þar af etc.

21*

b. Aff 22. 9br. til Arna Magnuss.

Ennu liggr skipid her, sem brefinn og þa 2 cap. or norschu historiu hefur, sem disputera, hvert Nor var fyrri eda seinni en Odinn in utramqve partem. Nu er eg fyrst tekinn til at lesa s. 325 hans animadversiones, og sem eg see bokinn verdr goed og velfunderut, vil eg eigi repetera, hvad utilatid er eda inverterat, þad er til at gefa postpeninga firir langar rollr; enn þad sem umþrychiast verþr, þar upa svara eg, at eg hefi echi neitt vist þorad at statuera um Forniotz æram, edr hvert þad væri fabula eda salt, og eigi heldr vist um Nors æram, enn læt lectorem judicera þad hann vill, og eru þvi argumenta af genealogiis tekinn effter diversis hypothesibus, þo þægi eg heldr Monfr. vildi gera eina vissa slutning, ef hann ser þad kunni ske, enn aldri mun þad heimkoma, at Arngrimr og Eifura eda Nor se morgum seculis effter Odinn. Ef skipid snyr afftr til Bergen, þa verþ eg at skrifa alt med posti, og lesa nu alt Monfr. skrifft fyrst; jeg see noch hans candorem og omak og þad eigi i einu, heldr um allar minar sakir. Jeg hafde i sinne at senda þessi innlogdu firir sig sialf, enn hvar hafde eg þa þann, sem kunni erfara, hverninn þau verda uptekinn, þvi recomendera jeg Monfr. þau, og supplicatiuna gerir hann sialfr, hvort sem hon skal til þa deputerede a camerinu edur til canceliet, enn ef a cammeret, þa mun hun straxs verda fylgia, postmeistarinn tekr noch vid brefunum og hefur bethroad mer þad horribile arcanum, sem eigi ma divulgerast, at hvert sem mann skrifar upa qvartal arch eda 2 archer postpapir fult, kostar þad lika mik[it], 20 β dansche, jeg kann franqvera her, og hann lætr direct ganga hingat, þegar þad er upa post papir, þa verdr þad so. Þetta aderessera jeg þenna gang effter Monfr. anleding upa Lercha, enn til Britenau er hia Sr. Peder Rasmuss. under Monfr. convert; oll brefinn verda at bestillast, þvi eg hefi skrifad honum, at eg hafi skrifad þeim ollum til, so hann kunne hafa suffragatores, ef nochor þeirra er hia etc.