Danmarks Breve

BREV TIL: Arne Magnusson FRA: Thormod Torfæus (1701-03-22)

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 22. marts 1701 (uddrag). AM. 285, fol., s. 105—6. Ásg. Jónssons hånd.

Det fra A. M. modtagne brev af 26/2 (kendes ikke) har kostet 1 rdl. Takker for A. M.s store omsorg, men finder foretagendet at skrive til kongen voveligt og muligvis overilet. Beklager forhalingen med Series og fraråder at dele den i to parter. Mener at måtte rejse, dersom noget af Hist. Norv. skal leveres i trykken, med mindre A. M. også vil udrette dette — frygter for, at A. M. m. h. t. denne har lovet for meget. Giver forskellige enkeltheder ang. teksten i Series. — A. M.s animadversiones til denne har han endnu ej ret læst, tror heller ikke at behøve det, da A. M. sikkert rammer det rette. Beklager Meiers død og berører de ham forærede bøger.

Delvis refereret i Torfæana p. XV, XXII.

Af 22. martii til Arna Magnussonar. Extract.

Hans af 26. febr., d. 20. martii bekommed, kostadi 1 rdr. fra Christiania þar taxerat. Med skipherra Sveini Thorssyne skrifadi jeg d. 5. martii, þad mun nu framkomid. Nu vænti eg svar med fyrsta posti, þvi annathvort mun jofur hafa svarad til edur fra. Monfr. mælir eigi um, hvorninn min bref i haust voro uptekinn. Sia þottist eg þad for ud, þau mundu eigi gilda. Nu se eg hans stora sollicitudinem, ef eigi nimiam og præmaturam, firir mig i at skrifa jofur til, þo þad hafi verit radligt. Jeg erkienni Monfr. stora umsorg og stæstu uprichtugheit og finn mig þar a moti og elligar altid haliga plychtugan, enn þetta þotti mer ælintyrligt etc. Mer þycher bokinne seinka. Komist jeg eigi nidr um pindtzdags tid, þa lidr arit og ser slett ut at koma up i haust. At Monfr. vill dividera bokina i tvent, s. 336 fellr mer echi; him verdr at vera so langt sem hun var dedicerud Friderico III., og ydni mina sia þeir vel a stærdinni, hvort helldr hun er i einum eda tveimr portum. Bid Monfr. vill skinda, þad besta hann kann, hun verdi ferdug til pindtz tid, efjeg verd reisa, sem jeg þo eigi tvila, ef eg skal fa nochud til prentsmidiunnar af Hist. Norv., utann so kunni talast med ochur, at Monfr. utretti þad allt saman. Monfr. vildi lata mig vita, hvorri hypothesin hann hefr fylgt, hvort Halogi hefur verit firir Odins tid. So og um Starkadana. Item Svafrlama fadir se Odinus Upsal. Her efftir verd eg at retta mitt opus etc.

P. S. Jeg hefi ennu eigi rett lesid Monfr. animadversiones, þvi eg meina eg þurfi þess eigi, hann mun vel hafa rammad þad best þienar. Locum or Hervarar sogu exemplari Mag. Bryniolfs pag. 309 hefr hann gleimt, þvi hann hefr fært hann inn or editione Svedica, at Randver atti Asu dottur Haraldz kongs or Geirraudargordum i Nor[egi], enn M. Brynfiolfs] stendr Har. kongs ens Gotrandaf!] norþan or Norfegij. Geirraudargardar eru eigi i Nor[egi]. A[t] dividera Seriem i tvent kann eigi standa, þvi i Harjaldi] blatönn er madr midt i at tala um progressum christilegrar truar i Danmork, og kann þar eigi haldast upi, verþr og litid opus þad efftir er, med minna þar skyldi koma inn oll Knytlinga saga, enn þar vil eg eigi befatta mig med, heyrir til hist. Danicam og kynni koma Monfr. til passa, ef hann yrdi tekinn þar til; annars hefi eg fært nochud af lienni i norschu histor[iu], þar sem occasio gefst. I cap. um Jomsborg setr hann vel inn apposito loco, at Knutr riki setti Svein Alfifuson þar ifir og Magnus godi brendi hana 1045, sa calculus synist rettastr. I cap. 29. lib. 3 hefi eg eigi utslett gomlu hypothesin um Styrbiorn, at hann hafi tekid Jomsborg inn 976 absente Palnatoko, sem Monfr. vel rettir. Dissertationem de Starcadis vænti eg Monfr. nu innfæri straxs effter Sigurdum Hringum, enn um epochas, sem hann hefur fylgt, bædi Odins og Nors, lætr hann mig straxs vita, þvi eg verd þar alt mitt at regulera effter. Þar sem hann admitterar Sigrlama Odini Upsalensis filium, og þa 46 annos singulis generantibus at competera, þa corrigerar hann pag. 262 og pag. 246, þar hann setr 41 væri formik[it]. Jeg hefi nu lieilhop at bestilla ad redigera historiam Norvegicam i ordu og stil, sem þo eigi er nær svo ferdug, sem Monfr. promitterer, og innan ars omoguligt at verdi ferdug. Kæmi eg nidr, þa s. 337 kann ske jeg nai hia litla Meier bokunum afftr, enn jeg kann eigi coma til at skrifa um þær, jeg miste godann vin, þo nu orkadi litils, þad verdr so moti feigdinne etc.