Danmarks Breve

BREV TIL: Arne Magnusson FRA: Thormod Torfæus (1702-02-11)

TORFÆUS TIL ARNE MAGNUSSON. [Stangeland] 11. februar 1702. AM. 285, fol., s. 123 — 29. Ásg. Jónssons hånd.

Meddeler at have modtaget 2 breve fra A. M. (deriblandt det ikke kendte af31/12) Er misfornøjet med, at A. M. under alle sine forretninger glemmer nogle af kommissionerne for T. Gennemgår brevenes indhold. Dedikationen, som er nedsendt, beder han A. M. behandle efter skøn. Fortalen vænter T. at A. M. efter løfte skriver; han er nu også mere hjemme i Series end T., som finder sit manuskript helt forandret, til dels — mener han — uden grund, hvorpå eksempler anføres; således ser T. ugærne udeladt en formodning om, at Sigurd Fafnesbane har levet på kejser Valens’ tid, hvilket han støtter på en mundtlig bemærkning af afd. biskop Tord, som erklærede at have læst om S. F. i en gammel latinsk, trykt bog i Heidelberg. Er heller ikke fornøjet med, at A. M. har [sluttet kontrakt med boghandler Liebe om særskilt at forlægge Harald blåtands og Svend tveskægs vitæ, istedenfor at lade dem indgå i Series. Imødegår forskellige kritiske bemærkninger af A. M. ang. oldhistorien. Ønsker noget af det udeladte m. v. optaget i de bag efter Series følgende Analecta, men vænter dog næppe, at dette brev ankommer, før trykningen er endt; i 3 uger har hersket bestandig storm. Spørger til A. M.: om han har disputeret, holdt tale, begyndt forelæsninger, og hvad han agter at læse over i metafysisk og antikviteter. Har haft et fornøjeligt besøg af vicestatholder Gabel, som er en mand med mange gode egenskaber; han har fortalt T. om troldfolk, som han selv har set, m. v.; han spurgte efter kongens opfordring til de håndskrifter, som T. længe havde haft i udlån fra det kgl. bibliotek, men krævede dem dog ikke straks udleverede. Hist. Norv. s 1ste del er nu gennemgået af censor, T. beder A. M. akkordere med en boghandler om trykningen og håber på A. M. s tilsyn med værket; også sine andre skrifter anbefaler han A. M. og berører tidligere omhandlede enkeltheder. Justitsråd Rømer har givet oplysning om solformørkelsen på Stiklastad, nu vil T. også gærne vide noget om den under Sigurd Jorsalafarers Kalmarleding. Er tilfreds med, at lagmand P. Vidalin overtager inddrivningen af hans arvekrav. Hører gærne om Islands anliggender; Ásg. Jónsson har ladet udføre en lille plov-model i træ, som bliver sendt med tilhørende beskrivelse; T. tvivler ikke på, at bygavl vil kunne være til nytte på sydvestlandet, og flere andre steder. Håber, at A. M. efter aftale har forfattet register til Series. Beder i fortalen optaget, at T. har rådført sig med A. M. og forandret meget efter hans anvisning, og ved hans hjælp fået bogen tilfredsstillende trykt. Til excellencen Walter beder han meddelt, at han forgæves har eftersøgt sorte ræve på Jæderen, de er bleven ødelagte af ulve. I lang tid har fiskeriet slået fejl, og det truer med hunger og dyrtid. Sender »indlagte« til besørgelse, »bedre end viserne fordum til hr. Peder Syv« (sml. nr. 124). Er betænkelig ved den modtagelse Series vil finde.

Delvis refereret i Torfæana p. XVII, XXIII—V.

Thil archiv-secreterer Arnas Magnuss. af 11. febr.

Monfrere!

Tvenn hans hefi eg fengit, þad fyrsta af 31. decembr. forleden aar indkommet 6. jan., þad seirna af 14. ejusdem kom i giær med 7 örkum af Serie, hvor af jeg hefi eina til forna, sem s. 365 skal sendast i vor, lofi gud, til baka, mann verdr nu at lata ser nægia, þo nochud gleimist, siþan Monfr. hefr langt meira at taka vara enn at rusla i nochrum brefum, jeg hefi eigi einu sinni kvartat um, at Monfr. blandar sva titt papirenn i þvi exemplari hann sender mer, þa upa skrifpappir, og þad vildi eg fa, og þa upa prentpapir; nu var alt prentpapir, þar med er þad exemplar illa conditionerat. Jeg svara nu upa þad fyrsta. Dedicationen er nidur kominn, þar vid giorir Monfr., sem honum synist; præfationem hefr hann lofad mer at giora, og þad kann hann betr enn eg, þvi hann er nu betr kunnugr i bokinni enn eg, þvi þegar eg conferera þetta vid mina utskrifft, þa er allt inversum, og kiem eg mer echi so snart nidr þar uti, so som exempli gr. i cap. 9 er utlucht argumenta aff Ammijanjo Marcellino um Grutungos tempore Valentis, þar var þo ratio redderud i animadversionibus Monfr., sem effter urdu hia honum nu seinast og jeg hefi skrifat um og fæ bland fleira eigi svar upa, mann kann echi alt at muna. Enn at Sigurdr Fafnisbani og þad folch hafi lifad i keysara Valentis tid er mitt stórt hugbod, mest af þvi argumenti at Mag. þordr, einginn antiqvarius, echi heldr þad eg merchti chronologus, sagde mer i gamlri med gomlum styl þrychtri latinsku bok til Heidelberg, hvar i fleire materiur voru, at hafa lesit Sigurdar Fafnisbana sogu, sem kæmi yfir eins med islendschu, spurdi mig þa i hvers tid hann mundi hafa lifat, jeg sagde Theodorici Veronensis, hann svarade jeg meina fyrri i Valentis tid, þad kunni hann eigi at raisonera af ser sialfum, þvi (sem Monfr. vel veit) at hann var hospes i soddan; enn þegar eg skrifade honum til um þetta sidar, mundi hann eigi til neins, hefr þvi ollat minnisslioleiki, enn eigi at hann hafi so liklega kunnat at dicta þetta i fyrstunni; væri su bok at fa, þa greiddist þetta vanqvædi. Monfr. hefr og þar uti latid argument mitt um af lib. 8. Saxonis pag. 145 Regnaldum Ruthenum Radbardi nepotem, sem militeradi Sigurdi bring i Bravallar bardaga, sem consulerar vora genealogiam, enn þo þad se her eigi (sem honum mun þychia) innfært apposito loco, pa kynne pad eins stads at innfærast. Nota i Serie lib. III. pag. 340, lin. 5 : hann meinar Audlingorum og Adlingorum seu familiæ diversæ, jeg trui þvi eigi, enn hvad er her vert at skrifa meir um, jeg see bokinn verdr ferdug firir ellegar strax effter þetta kemr nidr, og verd jeg at taka hana, sem jeg fæ liana, eigi sem eg vil liana. Monfr. skrifar hann se nu accorderadr med Liebe, s. 366 at hann a part forleggia skule vitas Haraldi Cærulid[entis] og Sveins tiuguskeggs, nota, þa þær prentast, nær hann giorir enn þa vel, þar hann til forna er forliktr med Monfr. um halfa fiordu bok papirs at forleggia, enn opus þetta, Series sialff, verdr 4 a 5 arkir upa 3diu bok, enn þær vitæ koma aldri vidara enn 7 a 8 arkir; hvad skal jeg med soddan qver apart? þad kann eigi helldr at skrifast undir vitarum titulis, þvi beggia þeira og Knutz rika sva sem Noregs konga eru skrifadar i historia Norveg., enn til at forekomme disputationer i historiunne sialfre hefe eg þetta þar præmitterat um religionem i Danmork til at bevisa, nær Hakon jarl er skirdr, fallinn fra tru vid gud og hlydne vid Harald, hvad lengi hann sidann hefer regerat, so vel sem um Olaf Tryggvason, sem af þeim argumentis a at bevisast, þvi hefi eg alltid bædi þar og annars stadar, sem þar til heyrir, citerat Seriem, sem nu alt maa utslettast. Hvad lett var at giora eina apostrophen attan vid Gorm, at saa vidt se nu komid i Serie Regum sem islensk documenta og donsk agreinir. Enn sidan þeir II kongar, sem effter koma, heyri og so til norskrar historiu, sem eg hefi undir hendinni, og þar i falli storar disputationer um chronologiam, sem perturbera narrationem, so vel sem um christendomsins fun[dation?] i Danmork, þa bid eg lectorem at hallda mer til goda, þo jeg hniti þvi her bak vid. Hvorninn sem fer, undir vitæ title kann þad eigi at þrychiast, þvi þær eru skrifadar a parti; jeg vil helldr bokin yrdi uphaldinn til paska, enn at þetta se utilucht, eda komi up a klattaqver i faum örkum, sem sidan kastast i burtu hia posteritati; þad er eigi stundlig papirs ekla hia þeim manni. Jeg set þetta i Monfr. egen dispensation, hann giörer þar uti, sem hann finnr tidinne og leiligheitum þar nidri, sem hann betr veit enn eg, best henta, og þar firir skrifa eg efftir hans radum innlagt til Vibe. Nu svara eg upa nokorar hans beþeinkningar. Pag. 110. lin. 16: Sæmundar Edda vetus Ms. R. hefr Yggi, echi Sigi; 320 hvert Alfr gamli, afi Gandalfs, hafi verit sami sem Finnalfr: hann visar mer til analecta til þeirrar pag., enn hvar eru þau; pag. 309. lin. 27: Geirraudar gardar (fictus locus dubito), Gotranda krefr interpretationem af mer, hvad er hnauggvanbaugi, slaungvanb[augi] sagdist hann eigi skilia i sumar forleden; ma madr þar firir eigi færa inn þad Codices hafa, heldr enn galda chorographiam, sem alldri er til; kann vera gefid nafn at odru sproki. Hvad er Kmskuas, statholder von Gabel sagde mer þar s. 367 upa bædi historiu og etymon. Pag. 118 um templum Biarmense; hann lætr pad, segir hann, standa, med þvi ovist se, hvert eg vil lata Harald Gullmud vera Æsum samtida, enn eg hefi þo med fullum ordum deciderat þat þrimur eda 4 linum firir ofann tobluna upa synchronismum milium þeira, sem komnir ero fra Fornioti og Niordi, sem eg sendi honum i vetr. 257 og 261: Hann meynar bædi Dagr og Eygrimr hafi att Baugerdi, jeg er helldr i þeirri meyningu, at Eygrimr se fadir Arngrims helldr enn Dagr, bædi vegna þess Hervarar saga greinir þetta so skilmerkiliga og likliga, ad Eygrimr, sem fæddr var up i domo Starcadi og Alfhildar, mundi og fa dottr þeirra, og þess annars at Origines finnast bædi i ættartolu Solveigar konu Olafs tretelgiu, Halfdanar hvitbeins og Eysteins fretz at ganga fia Norschu Chronicu og telia allt fra Halfdani gamla, þvi væri betr, at þad statueradist effter Hervarar sogu. Um synchronismum Ottars heimska og Angantyrs er eg i sama þancha og Monfr., at þeir muni hafa verid seinna a dogum, og verdr þetta med fleira at retracterast i historia Norveg., lika sva um þad eg sendi honum emendationem um chronologiam, sem og so par firir utann er ennu emenderut hia Eysteine sonar [!] Yngvars, so hon komi betr saman vid Solva i Niardey. Cap. 14 um þræla- Knut og Arnfinn echi hafa verit jarl Caroli Magni er vel emenderat og blifur þar vid, enn echi so vel þad annat, sem Monfr. hefr emenderat, lika so um Alf at hafa att dottur Raums sonar Alfbiarnar (sem Monfr. eigi seigist finna hafa kallast Jotunbiorn, þo þad stendr liost i Originibus). Monfr. meinar þad eigi kunni concilierast firir aldurs sakir. Jeg hefi þo, ef mig rett minnir, sett Alvoru at vera fædda a° 70, Alf 110, setium vid nu Jotunbiorn vera fæddann anno 71, Raum son hans 91, Bryngerdi 120, þa kunni hann at eiga hana, enn at hann hafi att svstur sina kann eg echi statuera. Enn hvad er a moti þvi, at Alvor, sidan hon er syster hans, megi echi vera Raumsdotter, jeg set þad þo i historia Norvegica. Nu kemr mer i hug pag. 46, at hann setr Snorri hafi skrifad sina historiu usqve ad Sverrerem, Ryggiarstyche hefr hann eigi skrifad, og i sogu Sigurdar Jorsala fara titulo »Gefit R[odgeiri] konungsnafn« stendr »Vilialmr atti og dætr, og engan son, hann giffti eina dottur sina Heinreki keisara, syni Heinreks keysara, þeira son var Fridrekr, er firir skommu var keysari yfir Romaborg«. Hverninn kunni Snorri þad at skrifa, þar hann do niu arum s. 368 fyrr enn keisarinn? Monfr. vildi lata mig vita, hvat hann finnr sannara, hvor langt hann hafi skrifat. I Olafs Tryggvasonar Sgu minnir mig, at Snorri se citeradr, og þad kemr saman vid þa Norsku Chronicu, sem honum þar til eignast, þvi hefur hann at visu so vit skrifad. Nota, editio danscha hefr echert um Friderich, enn Kringla hefr i stadinn, þar Jofraskinna setr »firir skommu«, »er nu var keisari i Rumaborg«. Fagrskinna hefr eigi neitt um þad, Gullinskinna hefr eins og Jofraskinna. Nota, þetta at Snorri hafi skrifat til Sverris kongs, hefr Monfr. adderat de suo, i minni Serie stendr þad eigi.

A meþan jeg man til, þo jeg hafi skrifad þad til forna, þa bid eg Monfr. eigi at gleima at færa i Analecta inn ad pag. 321 þad jeg sendi honum um Ingiald og Inam, þvi þad illustrerar eirna best vora chronologiam, og þar firir utan þa thesin, ad Anglosaxonum si non omnes, nochrir tamen reges hafi verid regum Danorum vasalli. Jeg se her er i tributario regum Jutiæ catalogo eitt og annad uti latid, sem hann kannske setr inn hia Horda Knuti, fodur Gorms gamla, so sem um Codicis Flat. og Adami Bremensis metathesin, um Helga seu Helgonem etfter Sigfroda og Halfdan, sem verdr at demonstrerast. Jeg hefi ennu echi med flid kunnad at yfirlesa þær archir, sem eg seinast fech, og þad kemr nu i eirn stad nidur; brefid kemr ofseint, ef bokinn er ferdug; i 3 vikur hefr nu stadit continuerlig vind og ovedr, so brefinn komast echi af. þyche mer likligt bokinn muni vera offererud, fyrr enn þetta kemr. Monfr. mun flya obersecreterer Vibe bokena at offerera; hann giorer þad, þo hann hafi echi mitt bref þar um. Nu villdi eg giarnan vita, hvert Monfr. hefr disputerat, eda haldit orationem jubileam, tekid til at lesa firir, og hvad i Metaphysicis, hvat i Antiqvitatibus, eda hvad hann ætlar at lesa. Vice statholder von Gabel kom her manudags kvolldit fyrsta i nyu aari, og for hedan sunnu daginn effter, þa hann hafdi fengit frukost, fromr herra, velreist, vellesinn, magnæ experientiæ. Nu trui jeg trollfolch se, hann hefr seed, erfarid og med vissum kenniteiknum befundit þad so vera; hann seger Monsr. Laarentz Arntsen se echi i sinni þenustu; jeg talade echert vidara um hann, enn at vid hefdum verid i logemente, hann sagde mer, at sa færøische prestr hefdi verit siohræddr og komid up til Norge og farid sidan til Danmarch og verdr þar i vetr. Sagdi mer og, at jofr hafdi talad med sig um þær bækr, sem væri hia mer; jeg visadi s. 369 honum Flateyar bok, fleyri vildi hann eigi sia, enn villdi hafa Catalogum, jeg sagdist hafa gefid revers upa þær bædi Griffenfeld og so siden; hann sagdist eigi begiera þær fra mer, jeg mundi ennu þurfa at bruka þær, sem jeg og medkienni satt er, þvi jeg þori eigi reida mig upa Asgeirs utskrifft. Hvor mun hafa talad vid þenna jofur um þetta? Hr. justitz-raad Vinding skrifar mer til nu at hafa utlesid þann fyrsta part antemonarchicam, og taki nu til hins. Jeg bid Monfr. at sia, hvad rad hann fær at accordera vid einn vissan boeghandlara, sem vilie taka ser ]pad heila verk upa at þrychia, og sla conditiones fyrir og lata mig þær straxs vita, og þad i 4 a 5 boka tal, hvad jeg skuli forstrechia rentulaust, fyrir hveria, og þegar þær fyrstu eru bunar, þa at lata þa peninga standa rentulausa, til allt verchit er uti, og forstrechia þa at nyu uppa adrar 4 a 5 bækr, so sem accorderast, og þeir i lika mata utan rentu at standa, og sic conseqventer, til alt er uti, þo viss tid at determinera firir hveria forstrechning, nær sa partr skuli verda ferdugr, jeg meina 4 a 5 bækr a hverio aari, hann sialfann at skaffa correctorem upa sina omkostning. Monfr. hefr vel inspection og þad vist i þvi hann hefr lofad mer; lifum vid þa badir, þa kunnum vid vidara þar um at hripast a; godan papir og godan stil, eigi minne (ef stærra eda betra er eigi kostr) enn i Serie, vil eg hafa, og uplagt i folio, þad er og hans fordeel, at exemplaria verdi sem best; um hvad morg jeg skal hafa fri, hnokar Monfr. þad besta hann kann; vill eigi eirn taka þetta upa sig, þa kann ske fleiri verdi um þad, jeg vilde nu giarnan eigi lata þetta lengi slunta, jeg veit eigi, hvad lengi eg lifi; i þetta sumar verdr þetta at begyndast. Um Gronlandiam giörer og Monfr. sit besta, hann hefr hana nu hia ser; vildi hann syna bogfærurum hana, adr hun verdr censurerud, og heyra þeirra meyning. Monfr. skrifar mer echert um sira Jon, hvorninn þid erud forliktir med Orcades; historiam Hrolfs kraka giorir hann vel ferduga. Vin hefr verid til i þessum londum i Fridþiofs tid, þvi eigi i Saxen i Helga tid, fodur Hrolfs kraka. Jeg fornem peningarnir koma saman, sem Johan Tors[en] taldi; 42 rde. hafdi jeg, 10 þar af let dreingrinn stela fra ser a skipinu, soddann skal aldri her effter betruast peningar, hann hefr vel sofid i midlertid. Monfr. vilie nu radfæra mig, hvert jeg a at skrifa Hr. justitzraad Römmer til og þacha firir uplysning um formorkelse a Stiklastodum, jeg hefi fært hans nafn þar inn; nu liggr önnur s. 370 afftr a honum um þad stora formörchelse firir Kalmars leidangr i Sigurdar Jorsalafars tid. Jeg fylgi Monfr. radum her uti. Monfr. ma fritt gefa vice logmanni Pali at sækia þann arf mer kynni efftir Asu at vera tilfallinn og vænast minne fullmacht til sin, pvi her med hefr hann hana, og stili sem Monfr. vill; jeg skrifadi renteskrifara Söfren Rasmussen til par um, at kaupmadrinn a Holminom villdi heyra vid Arinbiorn sialfan þar um, og þad hefr hann giort og svarad, at nær jeg vilde giora begering til ham þar um, þa vili hann giora þar i, alt pad hann kann, þa hann kemr til Island; nu kann Monfr. retta þetta, sem honum best synist. Hann lætr mig vita, hvad um Kaldaland sluttat er, po pad liggi eigi a minum vegum. Statholder sagde mer og so pad væri fyrer, enn mundi lenda vid þad gamla. Jeg formerki Monfr. vill hafa plogreidskap þangat; modellen hefr Asgeir latid gera i litlu formi af tre, sem til lige med allri peirri description sendist med fyrstu skipum; betr væri norschr drengr færi med og visadi þeim alt samen; bygg er þar best at saa, pvi pad kann seint saast og snemma haustast. Echi tvila eg upa, at kæmist þat i bruk, at þad yrdi morgum til gagns, serdeilis i sudrlandinu og um Borgarfiord, Arnes og Rangarvalla syslu og vidara. Catalogum Meiers boka man eg eigi betr enn eg ledi Monfr., jeg trui eigi doctor Sperling eda sira Jone; effter er hann ordinn. Præfationena upa Seriem giorer vel Monfr., enn excusatio hans upa hans flid, sidan hann fech confirmation, stendr i sinu gildi; fyrst veit eg hann hafde eigi storar gongr effter henni, og sidan jeg for i burt, eru tvo örk þrycht, pvi Ragnar lodbroch var þa buinn. Jeg vildi eigi giarnan Monfr. utileti or Analectis cap. 6, pag. 154. et conseqq. ur þvi, sem er um þrycht og var casserat; þad eru argument goed og þienlig. Monfr. getr til, at þegar jeg Seriem med athygli i giemmel les, þa muni eitt og annat firir koma, sem revisionem þurfa synist, og ennu onnur Analecta, enn allareidu giord eru bak bokinne. Eg kann eigi um paug at dæma, fyrr enn eg hefi þaug seed, enn þad eg kann appositè innfæra i historiam Norveg., þad veit eg eigi, hvar eg skal setia, þvi vitæ Haraldz Gormssonar og Sveins kann eg eigi sia, at soledis apart undir þeim title kunni þrychiast. Jeg tvila eigi, at Monfr. hefr jo giort nochud registr yfir Seriem effter aftali, og þad hann ydermehre observerer her at vera forseed, þad lætr hann mig vita. I præfationem innfærer hann, at jeg hafi altid consulerad Monfr. og mik[it] forandrat effter hans radfærslu, og hafi notid s. 371 hans opera i at bokinn litalaust kunne þrychiast; mer hafi og eigi verit kostr a at consulera adra, i hvor godir antiqvarii þeir kynni vera, efftir sem einginn kann vera verseradr i þessum documentis, sipan þau eru aldrig facta juris þublici, enn nu þyggi eg giarnan allra leidretting, sem sia hvar eg kunne hafa mig forseet. Jeg bad Monfr. at anleggia mina audmiuka qvediu til hans Excell. Her Walter og lata hann vita, at eg hefi verit um at upspyria þa svortu refa; jeg kann öngvann at fa a Jadrinum, þeir hafa verit þar fyrr nochorir fair, enn eru komnir ulfar, sem hafa drepit þa og eidelagt. Inn i Fiere sogn hefe eg ennu eigi sent Asgeir, pvi vice statholder kom her um þad bil hann atti at fara, og þvi forhindradist þat, og nu er folch at bua sig til sildfischeri, og teiknast eigi vel, enn þar sem hun glippir eins og i fyrra, sier her ut til hungr og dyrtid. Jeg hefi echi fisk til þriggia maltida at spitza mitt folch med og einginn annar, engan fisk fær neirn af sionum, til med er soddan vedr og langstætt, at i sex, ja atta vikr eru peir under veigs milium Bergen og her, fischeri gengr nu eins her og a Islandi i fyrra, og folch kann eigi koma ut; pa petta er ofur, sende jeg Asgeir inn i Fiere sokn. Jeg bad Monfr. at skrifa Hr. Walters fornafn og titil etc.

Arne Magnusson. II, 1.

24

Jeg hefi nu fundit loca um Regnaldum Radbardi nepotem, sem militeradi Sigurdi hringi i bello Bravallensi, og so um Hialium og Scatium, sem var synchronus Olafi tretelgiu Wermorum regi pag. 316, enn bædi þessi argumenta kunnu vel hafa stadit cap. 9, þar pau voro innfærd, sva sem rationes at bevisa tidena med; jeg se og Monfr. hefr utilatid or fine cap. XI genealogiam fra Braga skaldi til Arinbiarnar hersis og mina explicationem par efftr i fine cap. m. 16 og hann hefr giort til 12ta, og atskilligt annat og toblunnar alla vega. At Svafrlamar hafi verit tveir, colligera jeg par aff, at ecki kunni Eyvor kona Arngrims, fra Fornioti tiunda, vera dottir þess Svafrlama, sem var dottrsonr Gylfa, pvi meyna eg, at milium þess Svafrlama og fodur Eyvorar, sem og mun hafa heitid Svafrlami, vanti lidi. Innlagt villdi Monfr. betr bestilla enn visurnar fordum til Hr. Peder Siv; vildi og lata mig vita, þa bokinn lefuerast, hvorninn hun verdr uptekinn, po pad se þa litid vert, meir þa hun er af fleirum gegnum lesinn. Uggir mig arva sata 1 . Her med.

24*