Danmarks Breve

BREV TIL: Arní Magnússon FRA: Þorlákur Arvidsson (1703-07-03)

ÞORLÁKUR ARVIÐSSON TIL ARNE MAGNUSSON. Stóru Vogum3. juli 1703.

Efter egh. underskrevet original i AM. 449, folio. Andrager A. M. om bistand. Har bot på Stóru Vogum på Vatnsleysu strönd 28 år, men må nu næsten helt fratræde gården, efter stævning af den tilsatte ombudsmand P. Beyer og kendelse, dog uden dom; har forgæves skriftlig andraget om at få jorden til fremtidig beboelse, har været for svag til personlig at møde på Bessastad; har de nærmest foregående år ikke kunnet svare landskyld, men har tidligere tjænt kgl. Majestæt på Bessastad.

Hertil har A. M. egenhændig føjet følgende påtegning »1695 var þorlakur Arvidsson (nu 1703 80 ára) siukur þá heima atti ad taka, og skrifadi um hausted til Bessastada, bidiande þeir (radamennerner þar Poul Beier og Jens Jörgensen) villde sampyckia ad hann mætti vera heima, peir urdu reider. Kom Beier sidan til Voga og villdi siá festebref porlaks, porlakr villdi pad ei frammvisa, hrædandist ad Pall mundi pad fra sier gripa. þetta potti ennnu stærre misgiörd og stefnde Pall porlaki 1696. þa til pings kom, villdi einginn af domendum dæma porlak frá iördunni (þar voru Bunolfur á Biarskerium, Vilialmr á Kirkiuboli, Gisle Olafs s. i Niardvík) vard so þingleysa ur öllu, og meinast Jon Eyiolfsson ad hafa sett allann málsveginn til Amtmanns decisionis. þad Jons álit, qvalecunqve fuerit, hefr porlakr alldri feinged, pó opt umbedid, enn ei satis juridicè. Á pinginu lögfeste Pall Beier Voga og sióenn framan firir, sem porlak minner. So kom amtmadur skömmu sidar og gaf Nikulase Jonssyni festebref, var so Jón Eyolfson sendur til at uttaka qvigilldinn, þorlakr villdi eckert tilláta og firirbaud neitt af sier at taka. Ei ad sidur tok Jon Ey. s. qvigilldinn og afhendti pau brodur Nikulasar uppá hans vegna. Enn strax i sömu ferd giördi Jon pó samning millum Nikulasar og þorlaks, ad þorlakr skylldi hafa pridiung heimaiardarinnar og 2 hialeigur. Litlum tima þar efter (1696) intercederadi Oluf Klou hia amtmanni, ad þorlakr skylldi bihallda allri halfri iördunni, hvad hann og munnlega tilskickadi i Vogum, nærverandi Nikulasi [pad iatar Nikulas tilf. over linjen] og porlaki, so fieck pá porlakr strax alla halfa heimaiördena med sinum hialeigum, enn vegna halfrar iardarennar missers vard hann um hausted ad loga þremr kum. Stod þetta so til um kyndilmessu leiti 1703. þá villdi Monsr. Beier ei annad enn Nikulas hefdi alla iördina. So vard þá porlakr bunædes laus fra fardögum 1703 og framm yfir alþinge, nema hvad Nikulas bygde honum nockra velli, so sem hus-manni. A midiu sumre intercederadi Niels þorkelsson firir hann hiá Nikulase, ad hann mætti bihallda pridiungi iardarinnar, og þvi lofadi Nikulas. ad frateknum öllum husmonnum. Seint i Augusto fann þorlakr Amtmann i Keflavík seglferdugan, og klagadi firir honum sina naud. Amtmadur gegndi hönum eingu, helldur vísadi honum til Beiers sins fullmegtugs, er hann utdrifed hafdi. þetta stód so til i 7bri 1703«.