Danmarks Breve

BREV TIL: Arní Magnússon FRA: Halldór Pálsson (1707-01-09)

SOGNEPRÆST HALLDÓR PÁLSSON TIL ARNE MAGNUSSON. Selaardal9. jan. 1707.

Efter orig. i AM. 450, folio. I ensomheden efter faderens død ‘1ste lørdag i dette års vinter’ har A. M.s brev trøstet ham — hvilket videre udvikles i vidtløftige opbyggelige betragtninger. »Jon kom til myn sunudæginn næstann fyrir jól, þottist mæddur af langri reysu, vard eg feyginn ad heyra af honum, ad ey mundud öfugu auga lyta til Biorns litla, hvad mig storum matti giedia, enn þad þier nefnid, ad eg villdi ydar vegna skignast efftir Sturlunga sogu biödum, skal innann handar, og ef eg reyti nockud ydur sendast, hefi eg bedid þa hier i kringum mig ad hafa hond a þess konar, enn þaug brief, er eg ydur sendi og odrum vid koma, hirdi eg ey til myn afftur, ur s. 354 þvi þaug koma ey vid mynum jardar pörtum; eg þad ydur þeym til eyganda utbyta, þvi ey vil eg annara manna skiölum hia mier hallda; enn þaug brief meyga hia ydur stadar nema, sem ongvum vid koma, ef svo gyrnest, þvi mitt profess er ey i þeym sudera, og betur væri eg giæli sendt meyra ydar heydri af soddann med tydenni, sierdeylis þar lytilæli ydar vill svoddann af mier þiggia, mætte eg þa vyst vita, ad Wagenseil de telis ignitis væri mier innann handar, urn hvorn eg ydur þad, þo fyrer fullt verd, enn occupationes variæ hafa þvi ollad, ad eg enn þa hafi ey feynged hann ad sia ur ydar hendi; bid ad mig enn þa i huga hafid um bokina, eg skammast ey ad bidia, þo eg duge ey til at grafa, velle mihi adjacet«.

Forespørger sig, hvor faderens kollatsbrev for Selárdal bør indleveres, og hvor han kan eftersøge kirkens »landamerkja skjöl«. Klagerover tidens vanart; snart stunder han mod graven: »litlar fiörur hefi eg sopid«.