Danmarks Breve

BREV TIL: Arní Magnússon FRA: Páll Jónsson Vídalín (1713-09-06)

Heima6. September 1713.

Efter orig. i AM. 441, folio. Ordrig og vidtløftig fremstilling af forfølgelserne mod ham og anmodning om A. M.s bistand med tillæg af adskillige enkeltheder. »Leinge stod Skiefing streittur ad vilia ei dæma mig fra embættenu, og treger voru þeir til þess Vigfus Arnason og Jon Eiriksson, enn aller gafust upp. Skiefing baud mier 50 rxdle til siglingar, sidast er hann qvadde mig, og óade hann serio, hvorsu sem hann er af truskap. Oddur hefur tekid fyrer Jokle vitnisburde sina (af ollum almuga), er mier sagt þeir mune eins og S. B. S. hiner fornu. Gud giæfe ieg hefde i hondum documenten ur cantor Odds og matte þau konge syna, margt mun þar gott; hann lætur effter sier berast, ad ordur hafe ad dæma mig fra embætte, jeg ætla þær mune vera fra Siaarborg (Sehested?) helldur enn d. oarga (Gyldenlöve), og þad sagde mier csbn (ɔ: Bram), ad copie af þeim sied hefde hia P. B., enn var oskijr, hvort væru fra Sioarborg edur hinum. Gud take til sinna rada, ef hann ætlar ei, ad holme þesse sockva skule.« Fra biskopperne er ingen hjælp at vente. »Mig ottar, ad G. L. reidest brefe minu, og være þa betur oskrifad, þvi ecke mun rad eg stigge hann, þott ei sie mier þar lids von? Om þorbjörg Jónsdatter og andre sager. »Marger lata sig a þvi furda, hvorsu Sigurdur S.s talar um ydar imislig erende kunnugliga, bæde þau, sem sialfs ydar eru, og annara i ydar hondum; furda þeir þad honum sie so kunnigt til, og lata so um, sem þier munid honum truad hafa. Annars tala þeir um klokskap hans til ad insinuera sig hia storum monnum, so sem mune hann a bak vid ydur nad hafa gunst imsra (enn vitad miog til ydar radagiorda) og þvi s. 670 verid so hægt i veg fyrer þær ad koma. Jeg bid minn herra reidast mier eige hier umm, ieg skrifa i trauste ydar dygda. Ecke hefe ieg feinged ad heyra, hvad þetta skyllde vera nema in genere ad málum vorum lutande. Enn minn þanke er, ad madurenn mune so med hægdenne giora sig til af þessu tanqvam i kirþei og þo vid þa, sem ut mune bera. Adrer seigia, ad hreinlynde ydar meige valida, ad klokur madur verde margs vijs.« ønsker foruden dommenes foreløbige ophævelse et kgl. beskærmelsesbrev. »Vijs er þa Sigur og lucka minum efnum, ef ad þier min herra talid vid kongenn sialfann, eg efa þad ecke ef hann verdur heima.«